< Esaias 32 >

1 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
Behold, a king will reign in righteousness, and princes will rule with justice.
2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
Each will be like a shelter from the wind, a refuge from the storm, like streams of water in a dry land, like the shadow of a great rock in an arid land.
3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
Then the eyes of those who see will no longer be closed, and the ears of those who hear will listen.
4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
The mind of the rash will know and understand, and the stammering tongue will speak clearly and fluently.
5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
No longer will a fool be called noble, nor a scoundrel be respected.
6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
For a fool speaks foolishness; his mind plots iniquity. He practices ungodliness and speaks falsely about the LORD; he leaves the hungry empty and deprives the thirsty of drink.
7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
The weapons of the scoundrel are destructive; he hatches plots to destroy the poor with lies, even when the plea of the needy is just.
8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
But a noble man makes honorable plans; he stands up for worthy causes.
9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
Stand up, you complacent women; listen to me. Give ear to my word, you overconfident daughters.
10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
In a little more than a year you will tremble, O secure ones. For the grape harvest will fail and the fruit harvest will not arrive.
11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
Shudder, you ladies of leisure; tremble, you daughters of complacency. Strip yourselves bare and put sackcloth around your waists.
12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
Beat your breasts for the pleasant fields, for the fruitful vines,
13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
and for the land of my people, overgrown with thorns and briers— even for every house of merriment in this city of revelry.
14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
For the palace will be forsaken, the busy city abandoned. The hill and the watchtower will become caves forever— the delight of wild donkeys and a pasture for flocks—
15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
until the Spirit is poured out upon us from on high. Then the desert will be an orchard, and the orchard will seem like a forest.
16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
Then justice will inhabit the wilderness, and righteousness will dwell in the fertile field.
17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
The work of righteousness will be peace; the service of righteousness will be quiet confidence forever.
18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
Then my people will dwell in a peaceful place, in safe and secure places of rest.
19 Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
But hail will level the forest, and the city will sink to the depths.
20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
Blessed are those who sow beside abundant waters, who let the ox and donkey range freely.

< Esaias 32 >