Esaias 32
1 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
Khenhaw! Siangpahrang buet touh ni lannae hoi a uk han. A kut rahim e bawinaw ni hai lannae hoi a uk awh han.
2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
Tami buet touh teh, kahlî a tho nah kânguenae patetlah thoseh, thingyei yawn dawk e palang patetlah thoseh, ngawt tawnnae koe lungsong e a tâhlip patetlah thoseh ao han.
3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
Kahmawtnaw e mit kacaipanlah a hmu awh han. Ka thai e tami pueng ni hai a hnâ a pakeng awh han.
4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
Lungtawtnae lung hoi ouk ka kâroe e ni hai a thaipanuek han. A lawk ka patak e ni hai kamcengcalah a dei thai hanelah coungkacoe ao.
5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
Tamipathu hah ka talue e telah thoseh, a lai kathout kamhnawng e hah bari kaawm e tami telah thoseh, bout kaw mahoeh toe.
6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
Bangkongtetpawiteh, Cathut laipalah tawksak nahanelah, BAWIPA e kong hah laithoe lah dei nahanelah, vonhlamrincinaw e lungngai pakuep pouh laipalah paktha nahane hoi, tui kahran e hah tui pânei hoeh nahanelah, tamipathu ni pathunae hah a dei teh, ahnie lungthin ni yonnae sak hanelah a pouk
7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
A lai kathout kamhnawng naw hanelah senehmaica teh yonnae hah doeh. Mathoenaw e kâheinae teh thuem pawiteh, mathoenaw hah laithoe lahoi raphoe nahanelah, ahni ni kathoute pouknae hah ouk a pouk.
8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
Hatei, ka talue e taminaw niteh, ka talue e pouknae hah a pouk teh, ka talue e naw hah a kangduekhai.
9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
Awpawp kaawm e napuinaw, thaw awh haw. Kaie lawk hah thai awh haw. Mahoima lungkayouk e napuinaw, ka lawk hah thai awh haw.
10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
Mahoima lungkayouk e napuinaw, nangmouh teh hnin touh, kum touh thung na pâyaw awh han. Bangkongtetpawiteh, misurpaw khinae a pâpout awh han. A paw khinae tue phat mahoeh.
11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
Awpawp kaawm e napuinaw, taki hoi pâyaw awh haw. Mahoima lungkayouknaw, khohna rading teh, tawngtai lah o hnukkhu, buri hah kâyeng awh haw.
12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
Talai kahawi laikawknaw hoi a paw kara e misurkung hanelah, lungtabue ratum awh.
13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
Pâkhing tangdunnaw ni a yawngyen e ka taminaw e talai hane hoi kamthang e kho thung hoi lunghawinae hoi kakawi e im pueng hanelah a tho.
14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
Siangpahrang im teh ceitakhai lah ao teh, tami alumnae kho teh hnoun lah ao toe. Imrasang hoi onae imnaw teh, sarang khu lah a yungyoe ao teh, la kacuetnaw hoi tunaw ni hrampanae hmuen lah ao han.
15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
Kalvan hoi Muitha hah maimouh van a awi teh, ramke teh talai kahawi patue nahane kahawicalah a coung teh, talai kahawi lawhmuen teh ratu telah ti hnin totouh ao han.
16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
Hattoteh lannae teh kahrawngum vah ao vaiteh, lannae teh talai kahawi lawhmuen dawk a yungyoe ao han.
17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
Lannae ahawinae teh, lungmawngnae lah ao teh, lannae ni a thokhai e teh, a yungyoe roumnae hoi lungmawngnae lah doeh ao.
18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
Ka taminaw hai roumnae hmuen, lungmawngnae hmuen hoi duem kâhatnae naw dawk ao awh han.
19 Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
Hatei, ratu teh talai dawk rep a tabo teh, kho hai talai hoi sue touh lah a rawk toteh, rounnaw a bo han.
20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
Tui onae hmuen pueng koe cati kahei vaiteh, maito e khok hoi la khok naw ka tha e nang teh na yawhawi awh.
