Esaias 31
1 Ve dem som farer ned til Egypten efter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øine til Israels Hellige og ikke søker Herren!
Asi pay dagiti sumalog idiay Egipto tapno agpatulong ken dagiti agtalek kadagiti kabalio, ken dagiti agtalek kadagiti karwahe (gapu ta adu dagitoy) ken kadagiti agkabkabalio (gapu ta saan a mabilang dagitoy). Ngem saanda a pakaseknan ti maipapan iti Nasantoan ti Israel, wenno saanda a sapulen ni Yahweh!
2 Men også han er vis, han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake; men han reiser sig mot de ondes hus og mot deres hjelp som gjør urett.
Ngem nasirib isuna, ket idissuornanto ti didigra ken saannanto a baliwan dagiti saona. Ket busurennanto ti balay ti dakes ken dagiti mangtultulong kadagiti agar-aramid iti basol.
3 Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd, og Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den hjulpne falle, og de skal omkomme alle sammen.
Ti Egipto ket tao saan ket a Dios, lasag laeng dagiti kabalioda saan ket nga espiritu. Inton igaw-at ni Yahweh ti imana, dagiti mangtultulong ket maitublakto, ken dagiti matultulongan ket matumbanto; agpadada a mapukaw.
4 For så sa Herren til mig: Likesom en løve, en ungløve, knurrer over sitt rov, om en hel flokk hyrder kalles sammen mot den, og ikke skremmes av deres skrik og ikke blir redd for den støi de gjør, således skal Herren, hærskarenes Gud, fare ned for å stride mot Sions berg og mot Jerusalem-haugen.
Kastoy ti kinuna ni Yahweh kaniak, “Kas iti leon, uray ti urbon a leon ket ngerngeranna ti kinemmegna a kanenna, no pukkawan daytoy ti maysa a bunggoy dagiti agpaspastor, saan daytoy nga agbuteng kadagiti timekda, wenno agtaray gapu iti pukkawda; kastanto met ni Yahweh a Mannakabalin-amin inton umulog a makiranget idiay tapaw ti Bantay Sion, iti dayta a turod.
5 Som fuglene breder ut sine vinger, således skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi og redde.
Kas kadagiti billit a tumaytayab, salaknibanto ni Yahweh a Mannakabalin-amin ti Jerusalem; salakniban ken ispalennanto inton lumabas isuna iti daytoy, ken ikanawana daytoy.
6 Vend om til ham som I er falt fra så dypt, I Israels barn!
Agsublikayo kenkuana, dakayo a tattao ti Israel a timmallikod kenkuana.
7 For på den tid skal hver av eder forkaste sine sølvguder og gullguder, som eders hender har gjort eder til å synde med.
Ta iti dayta nga aldaw, tunggal maysa ket ibellengnanto dagiti didiosenna a pirak ken balitok a sibabasol nga inaramid dagiti imayo.
8 Og Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes, skal fortære ham, og han skal rømme for sverdet, og hans unge menn skal bli træler.
Mapasagto ti Asiria babaen iti kampilan; maysa a kampilan a saan nga inaramid ti tao ti mangdadael iti daytoy. Aglibasto daytoy manipud iti kampilan, ket mapilitto dagiti agtutubo daytoy nga agtrabaho iti nadagsen.
9 Og hans klippe skal rømme i redsel, og hans fyrster skal skremmes bort fra sitt banner, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem.
Mapukawdanto ti amin a talekda gapu iti buteng, ket agbutengto dagiti prisipena iti imatang ti bandera ni Yahweh.” — Daytoy ti pakaammo ni Yahweh, a ti apuyna ket adda idiay Sion ken ti urnona ket adda idiay Jerusalem.
