Esaias 31
1 Ve dem som farer ned til Egypten efter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øine til Israels Hellige og ikke søker Herren!
Woe to them that go down to Egypt for help, And put their trust in horses, And confide in chariots, because they are many, And in horsemen, because their number is great, But look not to the Holy One of Israel, And resort not to Jehovah.
2 Men også han er vis, han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake; men han reiser sig mot de ondes hus og mot deres hjelp som gjør urett.
Yet he, too, is wise; He will bring evil, and not take back his words; He will arise against the house of the evil-doers, And against the help of them that do iniquity.
3 Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd, og Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den hjulpne falle, og de skal omkomme alle sammen.
The Egyptians are men, and not God, And their horses are flesh, and not spirit. When Jehovah shall stretch forth his hand, Then shall the helper fall, and the helped be overthrown; And they shall all perish together.
4 For så sa Herren til mig: Likesom en løve, en ungløve, knurrer over sitt rov, om en hel flokk hyrder kalles sammen mot den, og ikke skremmes av deres skrik og ikke blir redd for den støi de gjør, således skal Herren, hærskarenes Gud, fare ned for å stride mot Sions berg og mot Jerusalem-haugen.
For thus hath Jehovah said to me: As when the lion and the young lion growl over their prey, And a multitude of shepherds is called forth against him, By their noise he is not terrified, Nor by their tumult disheartened; So shall Jehovah of hosts come down to fight for mount Zion, and her hill.
5 Som fuglene breder ut sine vinger, således skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi og redde.
As birds hover over their young, So shall Jehovah of hosts defend Jerusalem; He will defend and deliver, spare and save.
6 Vend om til ham som I er falt fra så dypt, I Israels barn!
Turn, O ye children of Israel, To him from whom ye have so deeply revolted! For in that day shall every one cast away his idols of
7 For på den tid skal hver av eder forkaste sine sølvguder og gullguder, som eders hender har gjort eder til å synde med.
silver and his idols of gold, Which your hands have made for sin.
8 Og Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes, skal fortære ham, og han skal rømme for sverdet, og hans unge menn skal bli træler.
The Assyrian shall fall by a sword not of man, Yea, a sword not of mortal shall devour him; He shall flee before the sword, And his young warriors shall be slaves.
9 Og hans klippe skal rømme i redsel, og hans fyrster skal skremmes bort fra sitt banner, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem.
Through fear shall he pass beyond his stronghold, And his princes shall be afraid of the standard. Thus saith Jehovah, who hath his fire in Zion, And his furnace in Jerusalem.
