Esaias 31
1 Ve dem som farer ned til Egypten efter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øine til Israels Hellige og ikke søker Herren!
Woe to them that go down to Egypt for help, and rely on horses, and trust in chariots, because they are many, and in horsemen, because they are exceeding mighty; but they look not unto the Holy One of Israel, neither seek the LORD!
2 Men også han er vis, han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake; men han reiser sig mot de ondes hus og mot deres hjelp som gjør urett.
Yet He also is wise, and bringeth evil, and doth not call back His words; but will arise against the house of the evil-doers, and against the help of them that work iniquity.
3 Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd, og Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den hjulpne falle, og de skal omkomme alle sammen.
Now the Egyptians are men, and not God, and their horses flesh, and not spirit; so when the LORD shall stretch out His hand, both he that helpeth shall stumble, and he that is helped shall fall, and they all shall perish together.
4 For så sa Herren til mig: Likesom en løve, en ungløve, knurrer over sitt rov, om en hel flokk hyrder kalles sammen mot den, og ikke skremmes av deres skrik og ikke blir redd for den støi de gjør, således skal Herren, hærskarenes Gud, fare ned for å stride mot Sions berg og mot Jerusalem-haugen.
For thus saith the LORD unto me: Like as the lion, or the young lion, growling over his prey, though a multitude of shepherds be called forth against him, will not be dismayed at their voice, nor abase himself for the noise of them; so will the LORD of hosts come down to fight upon mount Zion, and upon the hill thereof.
5 Som fuglene breder ut sine vinger, således skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi og redde.
As birds hovering, so will the LORD of hosts protect Jerusalem; He will deliver it as He protecteth it, He will rescue it as He passeth over.
6 Vend om til ham som I er falt fra så dypt, I Israels barn!
Turn ye unto Him against whom ye have deeply rebelled, O children of Israel.
7 For på den tid skal hver av eder forkaste sine sølvguder og gullguder, som eders hender har gjort eder til å synde med.
For in that day they shall cast away every man his idols of silver, and his idols of gold, which your own hands have made unto you for a sin.
8 Og Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes, skal fortære ham, og han skal rømme for sverdet, og hans unge menn skal bli træler.
Then shall Asshur fall with the sword, not of man, and the sword, not of men, shall devour him; and he shall flee from the sword, and his young men shall become tributary.
9 Og hans klippe skal rømme i redsel, og hans fyrster skal skremmes bort fra sitt banner, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem.
And his rock shall pass away by reason of terror, and his princes shall be dismayed at the ensign, saith the LORD, whose fire is in Zion, and His furnace in Jerusalem.
