Esaias 31
1 Ve dem som farer ned til Egypten efter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øine til Israels Hellige og ikke søker Herren!
Kabawpnae coe nahanelah Izip ram lah cei teh, marangnaw kâuepkhai teh, taran tuknae rangleng moi ao dawk thoseh, athakaawme marangransanaw moikapap ao dawk thoseh, hotnaw hah kâuepkhai teh, Isarelnaw e kathounge Bawipa hah khen hoeh. Bawipa Jehovah hah tawng laipalah kaawm e tami teh yawthoe lah ao awh.
2 Men også han er vis, han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake; men han reiser sig mot de ondes hus og mot deres hjelp som gjør urett.
Hatei, Bawipa nang teh, lungangnae ao dawkvah, ahnimouh koevah, runae a pha sak. Ama e lawk hah takhoe laipalah, tamikathoutnaw e avanglah hai thoseh, yonnae kasaknaw kabawm e naw koe lahai thoseh a thaw han.
3 Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd, og Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den hjulpne falle, og de skal omkomme alle sammen.
Izipnaw teh Cathut nahoeh, tami roeroe doeh. Ahnimae marang hai muitha nahoeh, tak roeroe doeh. BAWIPA ni a kut hah a dâw toteh, ka bawm e tami teh kamthui vaiteh, kabawp e tami teh a rawp han. Ahnimouh pueng teh cungtalah rawknae koe a pha awh han.
4 For så sa Herren til mig: Likesom en løve, en ungløve, knurrer over sitt rov, om en hel flokk hyrder kalles sammen mot den, og ikke skremmes av deres skrik og ikke blir redd for den støi de gjør, således skal Herren, hærskarenes Gud, fare ned for å stride mot Sions berg og mot Jerusalem-haugen.
Bangkongtetpawiteh, sendek hoehpawiteh, sendektanca ni amamouh ni a kei e moi dawk a huk navah, tukhoumnaw ni hramki laihoi pâlei ei nakunghai a taki hoeh e patetlah hrawang lawk dawk a kalue hoeh e patetlah ransahu BAWIPA nihai, Zion mon dawk hote monrui dawkvah taran tuk hanelah, hot patetlah a kum han.
5 Som fuglene breder ut sine vinger, således skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi og redde.
Tava ni a awt e patetlah Rasahu BAWIPA ni Jerusalem hah a ngue han. Ngue vaiteh a rungngang han. Pasai vaiteh a rungngang han.
6 Vend om til ham som I er falt fra så dypt, I Israels barn!
Oe Isarelnaw, nangmouh ni thouk na taran awh e Bawipa koe bout ban awh haw.
7 For på den tid skal hver av eder forkaste sine sølvguder og gullguder, som eders hender har gjort eder til å synde med.
Bangkongtetpawiteh, hote hnin dawkvah, nangmouh hanelah, namamae kut hoi na thuk awh e namamae sui kutsak, hoi namamae ngun meikaphawk naw hah tami pueng ni a ceitakhai awh han.
8 Og Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes, skal fortære ham, og han skal rømme for sverdet, og hans unge menn skal bli træler.
Assiria tami ni hai, tongpa e tahloi nahoeh e tahloi hoi a due han. Tami rumram e tahloi hoeh e tahloi hoi thei lah ao han. Ahni teh tahloi dawk hoi hlout vaiteh, ahnie thoundounnaw teh, san lah ao awh han.
9 Og hans klippe skal rømme i redsel, og hans fyrster skal skremmes bort fra sitt banner, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem.
Ahni hai a taki dawkvah amae a rapanim hloilah ahlanae koe a yawng han. Khobawinaw ni mitnout hah a hmu awh toteh, a lung a pout awh han telah, Zion mon dawk hmai ka tawn niteh, Jerusalem vah takhuen ka tawn e BAWIPA ni ati.
