< Esaias 30 >

1 Ve de gjenstridige barn, sier Herren, de som utfører råd som ikke er fra mig, og inngår avtale uten min Ånd, så de legger synd til synd,
BAWIPA ni a dei e teh, a lung ka patak e camonaw teh a yawthoe awh. Ahnimouh teh, kaie pouknae lah kaawm hoeh e pouknae hah a tawksak awh. Kaie muitha laipalah, a kâhuiko awh teh, payonnae van payonnae a pakawi sin awh.
2 de som drar ned til Egypten, uten at de har rådspurt mig, for å finne vern hos Farao og søke ly i Egyptens skygge!
Ahnimouh teh, Faro siangpahrang e nguenae rahim vah, lungmawngnae a tawng awh teh, Izip ram kângue hanelah a tawng awh teh, kaie kâ het laipalah, Izip ram lah a cei awh.
3 Men Faraos vern skal bli eder til skam, og det ly I søker i Egyptens skygge, til skjensel.
Hatdawkvah, Faro siangpahrang e nguenae teh, nangmouh hane yeirai lah ao han. Izip ram kânguenae teh, minhmai mathoenae lah ao han.
4 For deres fyrster er kommet til Soan, og deres sendebud kommer like til Hanes;
Ahnimae bawinaw teh, Zoan kho vah ao awh teh, ahnimae laiceinaw teh, Hanes kho ka phat awh nakunghai,
5 alle blir de til skamme ved et folk som ikke gagner dem, som ikke er til hjelp og ikke til gagn, men bare til skam og skjensel.
cungkeinae awm hoeh. Cawmpang han awm hoeh. Hawinae awm hoeh. Yeirai ponae hoi minhmai mathoenae dueng lah kaawm e taminaw kecu dawkvah, ahnimanaw pueng teh yeirai a po awh han.
6 Utsagn om dyrene som drar mot syd. Gjennem nøds og trengsels land, hvor løve og løvinne, huggorm og flyvende serafslange har sitt hjem, fører de sitt gods på aseners rygg og sine skatter på kamelers pukler til et folk som ikke gagner dem.
Akalae ram dawk e saringnaw hanelah Bawipa ni a dei e teh; sendek la, sendektan, hrunthoe, hoi kamleng e hmai tahrunnaw apapnae runae hoi rucatnae ram hah ka raka niteh, hawinae kaawm hoeh e miphun koe, la van vah amamae hnopainaw thoseh, kalauk van vah hnopainaw thoseh, a phu awh.
7 Aldri nogen gang vil Egypten hjelpe; derfor kaller jeg det: storskryteren som sitter stille.
Izip ni kabawpnae teh cungkeihoeh, ayawmyin doeh.
8 Gå nu inn, skriv det på en tavle i deres påsyn og tegn det op i en bok, så det kan være for kommende dager, for alltid, til evig tid!
Ka tho hane tueng dawk, kapanuekkhaikung lah a yungyoe ao nahanlah, atu cet nateh, ahnimae hmalah a phen dawk thun pouh nateh, cauk dawk hai thun pouh.
9 For det er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,
Bangkongtetpawiteh, nangmouh teh ka taran e miphun, ka dumyen e canunaw, BAWIPA lawk ngâi hanelah ka ngai hoeh e capanaw lah ao awh.
10 som sier til seerne: I skal ikke se, og til profetene: I skal ikke skue for oss det som rett er; tal smigrende ord til oss, sku synkvervinger,
Ahnimouh ni, vision ka hmawt naw koe vision hmawt awh hanh awh, profetnaw koe, katang e naw hah kaimouh koe dei awh hanh. Kaimouh koe hnâthai ka nawm e, lungthin kâdumnae naw ma hah na dei pouh awh.
11 vik av fra veien, bøi av fra stien, få Israels Hellige bort fra vårt åsyn!
Lamthung katang dawk hoi kâkhoe awh. Lamthung dawk hoi phen awh. Isarelnaw e kathounge BAWIPA teh, kaimae hmalah kahmat sak awh, telah a dei awh.
12 Derfor sier Israels Hellige så: Fordi I har forkastet dette ord og satt eders lit til vold og krokveier og støttet eder på slikt -
Hatdawkvah, Isarel miphunnaw e kathounge BAWIPA ni a dei e teh, nangmouh ni hete lawk hah na hnoun awh teh, rektap hnephnapnae hoi kahuengkalang onae hah na kâuep awh teh, hotnaw hah na kâuep awh.
13 derfor skal denne misgjerning bli eder som et falleferdig stykke som skyver sig mere og mere frem på en høi mur, inntil muren med ett, i et øieblikk, styrter sammen og knuses;
Hatdawkvah, hete payonnae teh, rak ka kâbawng niteh, coungkacoe kaawm e karasangpoung e kho rapan hoi a kâvan. Hote rawknae teh, pouk laipalah vaitalahoi a tho teh,
14 den knuses likesom en knuser et pottemakerkar, som en slår i stykker uten skånsel, så det blandt stykkene ikke finnes et skår til å hente ild med fra gruen eller øse vann med av brønnen.
hlaamkabokung ni amae hlaam hah pasainae tawn laipalah, takhuen koe e hmaisaan la nahane hoi, tui duek nahane boehai awm laipalah a hem e patetlah ao han.
15 For så sa Herren, Israels Gud, Israels Hellige: Dersom I vender om og holder eder rolige, skal I frelses; i stillhet og i tillit skal eders styrke være. Men I vilde ikke.
Isarelnaw e kathounge ka Bawipa Jehovah ni hettelah a dei. Nangmouh teh pankângai laihoi duem na awm awh pawiteh, rungngang lah na o awh han. Nangmae thaonae teh duem na onae thung thoseh, yuemnae thung thoseh ao. Hateiteh, nangmouh ni na ngai awh hoeh.
16 I sa: Nei, på hester vil vi flyve - derfor skal I flykte - og på rappføtte dyr vil vi ride - derfor skal eders forfølgere være rappe.
Nangmouh niteh, kaimouh teh hottelah kaawm awh hoeh. Marang kâcui vaiteh, ka yawng awh han, telah na ti awh dawkvah, nangmouh teh na yawng awh han. Kaimouh teh, karang poung lah ka kâcui awh han na ti awh dawkvah, nangmouh na ka pâlei e teh a rang awh han.
17 Et tusen skal flykte for en trusel fra en mann; når bare fem mann truer, skal I flykte inntil eders levning er lik en flaggstang på toppen av et fjell og et banner på en haug.
Nangmouh ni monsom hoi mitnout khom patetlah thoseh, monsom e mitnout patetlah thoseh, na o awh nahan, buet touh ni na pakhi pawiteh, 1,000 touh na yawng awh vaiteh, panga touh ni na pakhi awh pawiteh, thong hra touh na yawng awh han.
18 Og derfor bier Herren med å være eder nådig, og derfor holder han sig langt borte i det høie med sin barmhjertighet mot eder; for Herren er en dommens Gud; salige er alle de som bier på ham.
Hatei, BAWIPA ni nangmouh koe hawinae sak hanelah na ngaihawi han. Lungmanae tawn hanelah, tawm lah ao han. Bangkongtetpawiteh, BAWIPA teh, lannae Cathut lah ao. Cathut Jehovah ka ngaihawi e pueng teh, yawhawinae ao.
19 For du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke bli ved å gråte; han vil være dig nådig når du roper; når han hører det, svarer han dig.
Oe Jerusalem vah kho ka sak e Zion khocanaw, nangmouh teh na khuikap awh mahoeh toe. Nangmae hramki lawk Bawipa ni a thai toteh, nangmouh na pahren awh han.
20 Herren skal gi eder nødens brød og trengselens vann, og da skal dine lærere ikke mere skjule sig, men dine øine skal se dine lærere,
BAWIPA ni nangmouh hah runae vaiyei hoi rektapnae tui na poe awh eiteh, nange kacangkhaikungnaw teh a hnukkhu bout kâhrawk awh mahoeh toe. Amamae mit hoi amamae kacangkhaikungnaw hah a hmu awh han.
21 og når du viker av til høire eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak dig: Dette er veien, gå på den!
Nang teh avoilah na kamlang nah, hoehpawiteh, aranglah na kamlang nah, hetteh lamthung doeh, hete lamthung dawk dawn haw, telah na hnuk lahoi dei e lawk hah na thai han.
22 Og du skal akte for urene sølvplatene på dine utskårne billeder og gullplatene på ditt støpte billede; du skal kaste det bort som skitne kluter; ut med dig! skal du si til det.
Hatdawkvah, tangka pukhluk e nange meikaphawk hoi, sui pukhluk e nange meikaphawknaw hah koung raphoe vaiteh, hotnaw pueng teh kakhin e napon patetlah takhoe vaiteh, cet leih, telah ti pouh awh han.
23 Da skal han gi regn for sæden du sår i jorden, og brød av jordens grøde, og det skal være kraftig og saftig; din buskap skal på den dag belte på en vid eng.
Bawipa ni, talai dawk nang ni na kahei e cati hanelah kho teh a rak sak han. Talai a pawhik dawk hoi e vaiyei teh a pungdaw sak han. Hote hnin dawkvah, nange saringnaw teh, ka kaw e hmuen koe a hrampa awh han.
24 Og oksene og asenene som arbeider jorden, skal ete saltet blandingsfôr, som kastes med skuffe og kasteskovl.
Talai dawk thaw ka tawk e maito hoi lanaw nihai, cuekkarue hoi para hoi karue teh pâsei tangcoung e rawca dueng a ca awh han.
25 Og på hvert høit fjell og på hver høi bakke skal det være bekker, strømmer av vann, på den store slaktings dag, når tårnene faller.
Imrasangnaw a tip awh teh, kalenpounge kâtheinae hnin navah, karasang e monnaw hoi, karasang e monrui kaawm e pueng dawk tui ka lawng e palangnaw ao han.
26 Og månens lys skal bli som solens lys, og solens lys skal bli syvfold klarere, som lyset for syv dager, på den dag Herren læger sitt folks skade og forbinder såret av det slag det fikk.
BAWIPA ni a taminaw e rawknae hah a pathoup pouh vaiteh, ama ni runae a poenae hmâ hah a kahma sak toteh, thapa e angnae teh kanî e angnae patetlah ao vaiteh, kanî e angnae hai hnin sari touh e angnae patetlah let sari touh a ang han.
27 Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende er hans vrede, og tung er røken som stiger op; hans leber svulmer av harme, og hans tunge er som fortærende ild,
Khenhaw! BAWIPA e a min teh, ka kang e a lungkhueknae hoi kingkahmawt e hmaikhu naw hoi ahlanae koehoi a tho. Bawipa e a pahni teh, lungkhueknae hoi a kawi teh, a lai teh kamtawi e hmai patetlah ao.
28 og hans vredespust er som en overskyllende å som når til halsen; han vil sælde hedningefolkene i ødeleggelsens såld og legge et bissel i folkenes munn til å lede dem vill.
Bawipa e a kâha haiyah, rawknae hoi ram pueng karue teh pâsei hane hoi lam ka phen sak e pahni moumrui hah taminaw e pahni dawk moum hanelah, lahuen totouh ka phat e sawkca palang patetlah ao han.
29 Eders sang skal lyde som i den natt høitiden blir innvidd, og det skal være hjertens glede, som når de går med fløitespill op til Herrens berg, til Israels klippe.
Pawitonae tangmin e patetlah sak hane la thoseh, Isarelnaw e talung lah kaawm e Cathut e mon koe vovit tum laihoi cei e patetlah lunghawinae lung hai thoseh nangmouh koe ao han.
30 Og Herren skal la høre sin veldige røst og vise sin nedfarende arm i brennende harme og fortærende ildslue, storm og regnskyll og hagl.
BAWIPA ni amae lentoe lawk hah na thai sak han. Puenghoi a lungkhueknae hoi hmaito hmaipalai thungvah, kho kanan e kho, kahlî hoi roun hoi amae kut thasainae hah na hmu sak han.
31 For Herrens røst skal Assur forferdes, han som slår med kjeppen.
Bongpai hoi runae a poe toteh, Assirianaw teh BAWIPA e lawk dawk puenghoi a puen awh han.
32 Og hver gang den stav som Herren efter sitt råd lar falle på ham, farer ned, skal det skje under klang av trommer og citarer, og gang på gang skal han løfte sin arm og stride mot ham.
BAWIPA ni ahnimae van vah a toung e sonron ni vaivai touh a hem e tangkuem teh, ratoung hoi tâbaw lawk hoi cungtalah ao han. Taran tuknae koe kahek e senehmaica hoi ahnimanaw hah a tuk han.
33 For et brandsted er laget i stand for lenge siden; også for kongen er det laget i stand, dypt og vidt; dets bål har ild og ved i mengde; lik en svovelstrøm tender Herrens ånde det i brand.
Bangkongtetpawiteh, kahrawng lae naw teh, yampa hoi sut a rakueng toe. Atangcalah, hot hah siangpahrang hanelah a rakueng toe. Thing hoi hmai hoi pâeng nahanelah hmuen adungsak teh a pakaw toe. BAWIPA e a kâha teh, gan hmai palang patetlah a kamkai sak han.

< Esaias 30 >