Esaias 30
1 Ve de gjenstridige barn, sier Herren, de som utfører råd som ikke er fra mig, og inngår avtale uten min Ånd, så de legger synd til synd,
Angaek thaih kaminawk loe khosak bing o! tiah Angraeng mah thuih; nihcae loe kai khaeah dueng ai ah, maeto hoi maeto lok aram o; kai ih Muithla tawn ai ah khokhan o pongah, nihcae loe zaehaih to sak o aep aep;
2 de som drar ned til Egypten, uten at de har rådspurt mig, for å finne vern hos Farao og søke ly i Egyptens skygge!
Faro siangpahrang thacakhaih to oep o moe, Izip prae tahlip ah paqai hanah, kai khaeah hnikhaih om ai ah, Izip prae ah caeh o tathuk.
3 Men Faraos vern skal bli eder til skam, og det ly I søker i Egyptens skygge, til skjensel.
To pongah Faro siangpahrang oephaih loe nang hanah azathaih ah om ueloe, Izip prae tahlip oephaih doeh nang palung boengsakkung ah om tih.
4 For deres fyrster er kommet til Soan, og deres sendebud kommer like til Hanes;
Nihcae ukkung angraengnawk loe Zoan vangpui ah oh o, anih ih laicaehnawk doeh Hanes vangpui ah phak o boeh.
5 alle blir de til skamme ved et folk som ikke gagner dem, som ikke er til hjelp og ikke til gagn, men bare til skam og skjensel.
Nihcae loe tidoeh avang ai, abomh thai ai, atho ohhaih om ai ah, azathaih hoi kasaethuihaih khue ni oh.
6 Utsagn om dyrene som drar mot syd. Gjennem nøds og trengsels land, hvor løve og løvinne, huggorm og flyvende serafslange har sitt hjem, fører de sitt gods på aseners rygg og sine skatter på kamelers pukler til et folk som ikke gagner dem.
Kaipui amno hoi kaipui, pahui sae, azawk thaih hmai pahui hoiah koi, kamtang praezaek ah a tawnh o ih hmuennawk to laa hrang han a phawh o sak, atho kana hmuennawk to tahnongsawk hrang hanah phawh o sak; atho kaom ai kaminawk ohhaih aloih bang prae ah kaom kaminawk khaeah moi kasan hoiah kazit hmuennawk to a phawh o sak.
7 Aldri nogen gang vil Egypten hjelpe; derfor kaller jeg det: storskryteren som sitter stille.
Izip prae loe atho om ai, azom pui ni; to pongah anih to angtawt thai ai Rahab-Hem-Shebeth, tiah ka kawk.
8 Gå nu inn, skriv det på en tavle i deres påsyn og tegn det op i en bok, så det kan være for kommende dager, for alltid, til evig tid!
Angzo han koi ani ah dungzan khoek to caksak hanah, vaihi caeh ah, nihcae hanah kangphaek thlung pongah tarik pae ah loe, cabu pongah doeh tarik paeh;
9 For det er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,
hae kaminawk loe laisaep thaih kami, lok amlai kami, Angraeng mah thuitaekhaih lok tahngai ai kami ah oh o:
10 som sier til seerne: I skal ikke se, og til profetene: I skal ikke skue for oss det som rett er; tal smigrende ord til oss, sku synkvervinger,
nihcae mah, angzo han koi hmuen taphong kaminawk khaeah, Lok to thui hma lai ah; tahmaanawk khaeah, Kamsoem hmuen to kaicae khaeah thui hmah, thaih kahoih hmuen to mah thui ah loe, amsawnlok to thui ah;
11 vik av fra veien, bøi av fra stien, få Israels Hellige bort fra vårt åsyn!
hae loklam hae caehtak ving ah, hae loklam ah caeh hma lai ah; Ciimcai Israel Sithaw to kaicae han thui hma lai ah, tiah a naa o.
12 Derfor sier Israels Hellige så: Fordi I har forkastet dette ord og satt eders lit til vold og krokveier og støttet eder på slikt -
To pongah Ciimcai Israel Sithaw mah hae tiah thuih; hae lok hae na patoek o moe, pacaekthlaekhaih, loklam pazaehaih hoi amsawnlok to na oep o lat pongah,
13 derfor skal denne misgjerning bli eder som et falleferdig stykke som skyver sig mere og mere frem på en høi mur, inntil muren med ett, i et øieblikk, styrter sammen og knuses;
nangcae zaehaih loe amtimh tom tapang, kasang sipae, nawnetta ah amtim roep kamro sipae ah ni om tih.
14 den knuses likesom en knuser et pottemakerkar, som en slår i stykker uten skånsel, så det blandt stykkene ikke finnes et skår til å hente ild med fra gruen eller øse vann med av brønnen.
Vah phaeng ih long laom baktiah koisak tih; paquemhaih roe tawn mak ai; koih naah mataeng doeh takoeng nui ih hmai kamngaeh phrom haih hanah, tuikhaw thung ih tui sohhaih hanah, laom kakoi ahap tetta mataeng doeh hnuk han koi om mak ai, tiah a thuih.
15 For så sa Herren, Israels Gud, Israels Hellige: Dersom I vender om og holder eder rolige, skal I frelses; i stillhet og i tillit skal eders styrke være. Men I vilde ikke.
Ciimcai Israel Sithaw, Angraeng Sithaw mah hae tiah thuih; Na dawnpakhuem o moe, nang hngai o duem nahaeloe, pahlong ah na om o tih; amding rue ah na oh o moe, oephaih hoiah na oh o naah thacakhaih to na hnu o tih; toe nangcae loe to tiah oh hanah na koeh o ai.
16 I sa: Nei, på hester vil vi flyve - derfor skal I flykte - og på rappføtte dyr vil vi ride - derfor skal eders forfølgere være rappe.
Toe nangcae mah loe to tiah na ai ni, hrang hoiah ka cawnh o han; tiah na thuih o pongah, minawk mah na cawn o sak tih; cawnh karang hrang nuiah kang thuengh o han, tiah na thuih o pongah, nangcae patom kaminawk loe cawnh rang o parai tih.
17 Et tusen skal flykte for en trusel fra en mann; når bare fem mann truer, skal I flykte inntil eders levning er lik en flaggstang på toppen av et fjell og et banner på en haug.
Kami maeto mah ang thuitaek o naah, kami sangto na cawn o tih; kami pangato mah ang thuitaek o naah, mae nuiah thling ih angmathaih thlung baktih, maesom nuiah payang ih kahni baktiah na om o ai karoek to, na cawn o phang tih, tiah a thuih.
18 Og derfor bier Herren med å være eder nådig, og derfor holder han sig langt borte i det høie med sin barmhjertighet mot eder; for Herren er en dommens Gud; salige er alle de som bier på ham.
Toe Angraeng mah nangcae nuiah tahmenhaih suek hanah ang zing khing; nangcae nuiah a tahmenhaih amtuengsak hanah, anih to pakoeh ah om tih; Angraeng loe katoeng Sithaw ah oh; anih zing kaminawk boih loe tahamhoih o.
19 For du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke bli ved å gråte; han vil være dig nådig når du roper; når han hører det, svarer han dig.
Jerusalem ah kaom Zion kaminawk, nangcae loe na qah o mak ai boeh; nangcae hanghaih lok to anih mah thaih naah, tahmen ueloe, na hanghaih lok to pathim tih.
20 Herren skal gi eder nødens brød og trengselens vann, og da skal dine lærere ikke mere skjule sig, men dine øine skal se dine lærere,
Angraeng mah patangkhanghaih takaw to paek moe, amtanghaih tui naesak langlacadoeh, nangcae patuk kaminawk loe anghawk o thai mak ai, nangmacae ih mik hoi roe nangcae patuk kaminawk to na hnu o tih:
21 og når du viker av til høire eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak dig: Dette er veien, gå på den!
banqoi bantang nang qoi o naah, na naa mah na hnuk bangah, katoeng Loklam loe hae ni, hae loklam ah caeh ah, tiah thuih ih lok to na thaih o tih.
22 Og du skal akte for urene sølvplatene på dine utskårne billeder og gullplatene på ditt støpte billede; du skal kaste det bort som skitne kluter; ut med dig! skal du si til det.
Sumkanglung tui pazut ih krangnawk hoi sui hoiah sak ih krangnawk to na panuet o tih boeh, kamhnong laprawn baktiah na va o sut ueloe, Hae ahmuen hoiah caeh ving lai ah, tiah na naa o tih.
23 Da skal han gi regn for sæden du sår i jorden, og brød av jordens grøde, og det skal være kraftig og saftig; din buskap skal på den dag belte på en vid eng.
Nangcae mah long ah na patit o ih aanmuunawk hanah anih mah kho angzosak tih; long mah caaknaek kapop ah tacawtsak tih; to na niah loe kahoih na lawk hmuen ah maitawnawk pra o tih.
24 Og oksene og asenene som arbeider jorden, skal ete saltet blandingsfôr, som kastes med skuffe og kasteskovl.
Na laikok atok maitaw tae hoi laa hrangnawk mataeng doeh, takho hoiah maw, paqaa hoiah maw kaciim ah hawh tangcae ih cang to ni caa o tih boeh.
25 Og på hvert høit fjell og på hver høi bakke skal det være bekker, strømmer av vann, på den store slaktings dag, når tårnene faller.
Pop parai kaminawk humhaih ani kalen, misatoephaih imsangnawk to amtimh naah, vapui tui hoi vacong tuinawk loe maesang hoi maesomnawk nui boih ah long tih boeh.
26 Og månens lys skal bli som solens lys, og solens lys skal bli syvfold klarere, som lyset for syv dager, på den dag Herren læger sitt folks skade og forbinder såret av det slag det fikk.
Angraeng mah angmah kaminawk ih kabawk ngan to zaeng pae moe, ahmaa to hoisak naah khrah loe ni baktiah aang tih, ni loe khodai ih ni aengh pongah alet sarihto ah aang tih boeh.
27 Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende er hans vrede, og tung er røken som stiger op; hans leber svulmer av harme, og hans tunge er som fortærende ild,
Khenah, Angraeng ih ahmin loe kangthla ahmuen hoiah angzoh; anih palungphuihaih loe hmai baktiah amngaeh, anih ih pahni loe palungphuihaih hoiah koi, anih ih palai loe kangqong hmai baktiah oh.
28 og hans vredespust er som en overskyllende å som når til halsen; han vil sælde hedningefolkene i ødeleggelsens såld og legge et bissel i folkenes munn til å lede dem vill.
Anih ih anghahhaih takhi loe acaeng kaminawk amrosak hanah, kalen tui baktiah tahnong khoek to pha tahang tih; loklam amkhraeng hanah kaminawk ih akam huh to sumqui hoiah amoem pae tih.
29 Eders sang skal lyde som i den natt høitiden blir innvidd, og det skal være hjertens glede, som når de går med fløitespill op til Herrens berg, til Israels klippe.
Nangcae loe aqum ah sak ih poih baktiah laa to na sah o tih; Thacak Israel Sithaw, tamoi to uengh moe, Angraeng ih mae ah caeh o baktih toengah, palung nang hoe o tih.
30 Og Herren skal la høre sin veldige røst og vise sin nedfarende arm i brennende harme og fortærende ildslue, storm og regnskyll og hagl.
Angraeng mah a lensawkhaih lok to thaisak ueloe, a ban phokhaih, palungphuihaih, angqong hmaipalai, amrosak thaih takhi sae hoi qaetui to amtuengsak tih boeh.
31 For Herrens røst skal Assur forferdes, han som slår med kjeppen.
Angraeng lok mah Assyria to amtimsak ueloe, angmah ih cunghet hoiah bop phaeng tih boeh.
32 Og hver gang den stav som Herren efter sitt råd lar falle på ham, farer ned, skal det skje under klang av trommer og citarer, og gang på gang skal han løfte sin arm og stride mot ham.
Angraeng mah bohhaih cung phakhaih ahmuen kruekah, katoeng kruekhaih atuenh, satuem tabaenghaih atuenh baktiah om tih; anih misa tukhaih loe nung parai tih.
33 For et brandsted er laget i stand for lenge siden; også for kongen er det laget i stand, dypt og vidt; dets bål har ild og ved i mengde; lik en svovelstrøm tender Herrens ånde det i brand.
Topheth loe canghnii hoi boeh ni, siangpahrang ohhaih ahmuen ah caksak boeh; anih mah to ahmuen to kathuk ah sak moe, kawksak boeh; hmaitik hanah koimongah thing to suek pae coek boeh; hmaih mah anih to kangh hanah, Angraeng anghahhaih takhii mah kat hmai to kalong vapui tui baktiah to thing to hmai ah tik tih.
