Esaias 3
1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
For lo! the Lord, Yahweh of hosts, removing from Jerusalem and from Judah, The stay and staff, —The whole stay of bread, And the whole stay of water:
2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
Man of might and man of war, —Judge and prophet And diviner and elder;
3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
Captain of fifty, and favourite; And counsellor and skilled artificer, And master of magical formulas;
4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
And I will appoint boys to be their princes, —And, petulant children, shall rule over them,
5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
And the people will, tyrannise, Every man over his fellow-man, And every man over his friend, —And they will rage The boy against, the elder, And the despised, against, the honourable,
6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
When a man shall lay hold, on his brother of the house of his father, [saying] —Clothing, hast thou, Become thou our, ruler, This downfall, be under thy hand,
7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
He will swear, in that day, saying—I will take no control, When in mine own house, is neither food nor clothing, —Ye must not set me for a ruler of people!
8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
For stumbled hath Jerusalem, and, Judah, hath fallen, —Because, their tongue and their doings, are against Yahweh, Provoking his glorious presence,
9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
The show of their face, hath answered against them, And their sin—like Sodom, have they told, they have not concealed it. Alas for their souls! For they have requited to themselves, calamity.
10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
Say ye to the righteous It is well! For the fruit of their doings, shall they eat:
11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
Alas! for the lawless, it is ill, For what his own hand hath matured, shall be done to him.
12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
My people! children, are their tyrants, And, women, rule over them, —My people! they who should lead thee forward, are causing thee to stray, Thy pathways, have they destroyed,
13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
Yahweh hath taken his station to plead, —And is standing to judge peoples:
14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
Yahweh, into judgment, will enter, With the elders of his people And their princes, —But ye, have consumed the vineyard, That which hath been robbed from the oppressed, is in your houses.
15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
What right have ye to crush my people, And the faces of the oppressed, to grind? Demandeth My Lord Yahweh of hosts—And Yahweh saith—
16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
Because haughty are the daughters of Zion, And they walk with neck thrown back, and wanton eyes, —Tripping along as they go, And with their feet, making, a tinkling sound,
17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
Therefore will My Lord, smite with leprosy the crown of hair of the daughters of Zion, —And, as for Yahweh, their shame, will he lay bare!
18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
In that day, will My Lord remove the finery—of the anklets, and the little suns and the little moons;
19 øredobbene og kjedene og slørene,
the pendants and the bracelets and the veils;
20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
the chaplets and the armlets and the girdles, and the scent-cases, and the amulets;
21 signetringene og neseringene,
the rings and the nose-jewels;
22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
the robes, and the over-tunics, and the cloaks and the purses;
23 speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
and the mirrors and the linen wraps, and the tiaras and the cloaks.
24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
And it shall come to pass—That instead of fragrance, a putrid odour, shall be, And instead of a girdle, an encircling rope, And instead of braided hair, baldness, And instead of a festal robe, a girding of sackcloth, Branding instead of beauty:
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
Thy males, by the sword shall fall, —And, thy mighty men, by the war;
26 Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.
And her gates shall mourn and lament, —And forsaken, on the ground, shall she sit.
