< Esaias 3 >

1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
For behold, the Lord, Jehovah of hosts, Taketh away from Jerusalem and from Judah every stay and support; The whole stay of bread, and the whole stay of water;
2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
The mighty man, and the warrior, The judge, the prophet, the diviner, and the sage,
3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
The captain of fifty, and the honorable man, The counsellor, the expert in arts, and the skilful in charms.
4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
And I will make boys their princes, And children shall rule over them.
5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
And the people shall oppress one another, Man striving against man, and neighbor against neighbor; The boy shall behave himself insolently toward the aged, And the base toward the honorable.
6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
Then shall a man take hold of his brother in his father's house, [[and say, ]] Thou hast yet clothing, Be thou our ruler, And take this ruin into thy hands!
7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
But in that day shall he lift up his hand, and say: I am no healer; In my house is neither bread nor raiment; Make not me ruler of the people!
8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
For Jerusalem tottereth, and Judah falleth, Because their tongues and their deeds are against Jehovah, To provoke his holy eyes.
9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
Their very countenance witnesseth against them; They publish their sin like Sodom; they hide it not; Woe to them, for they bring evil upon themselves!
10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
Say ye of the righteous that it shall be well with him, For he shall eat the fruit of his doings.
11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
Woe to the wicked, it shall be ill with him, For the work of his hands shall be repaid him!
12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
As for my people, children are their oppressors, And women rule over them. O my people, thy leaders cause thee to err, And destroy the way in which thou walkest!
13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
Jehovah standeth up to maintain his cause; He standeth up to judge his people.
14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
Jehovah entereth into judgment with the elders of his people, and their princes: “So then ye have consumed the vineyard; The plunder of the poor is in your houses!
15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
What mean ye, that ye crush my people, And grind the faces of the poor?” Saith Jehovah, the Lord of hosts.
16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
Thus, also, saith Jehovah: Because the daughters of Zion are haughty, And walk with outstretched necks, And glance their eyes wantonly, Mincing their steps as they go, And tinkling with their foot-clasps,
17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
Therefore will the Lord make their heads bald, And Jehovah will expose their nakedness.
18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
In that day shall the Lord take from them The ornaments of the foot-clasps, and the net-works, and the crescents;
19 øredobbene og kjedene og slørene,
The ear-rings, and the bracelets, and the veils;
20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
The turbans, and the ankle-chains, and the belts; The perfume-boxes, and the amulets;
21 signetringene og neseringene,
The finger-rings, and the nose-jewels;
22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
The embroidered robes, and the tunics, and the cloaks, and the purses;
23 speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
The mirrors, and the linen shifts, and the head-bands, and the large veils.
24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
And instead of perfume there shall be corruption; Instead of a belt, a rope; Instead of curled locks, baldness; Instead of a wide mantle, a covering of sackcloth; Fire-scars instead of beauty.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
Thy men shall fall by the sword, Yea, thy mighty men in battle;
26 Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.
Her gates shall lament and mourn, And she, being desolate, shall sit upon the ground.

< Esaias 3 >