Esaias 3
1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
For, behold, the Lord, the Eternal of hosts, doth remove from Jerusalem and from Judah stay and staff, every stay of bread, and every stay of water.
2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
The hero, and the man of war, the judge, and the prophet, and the prudent, and the ancient,
3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
The captain of fifty, and the honorable man, and the counsellor, and the skilful artificer, and the eloquent orator.
4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
And I will set up boys as their princes, and children shall rule over them.
5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
And so shall the people press man against man, and one against the other: the boy shall demean himself proudly against the ancient, and the base against the honorable.
6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
When a man will seize hold on his brother in the house of his father, [saying, ] Thou hast a garment, thou shalt be our ruler, and let this ruin be under thy hand:
7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
He will swear on that day, saying, I will not be a chief; and in my house is neither bread nor clothing; you shall not appoint me a ruler of the people.
8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
For Jerusalem is sunk to decay, and Judah is fallen; because their tongue and their doings are against the Lord, to incense the eyes of his glory.
9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
The boldness of their face testifieth against them; and like Sodom they tell openly their sin, they conceal it not. Woe unto their soul! for they have prepared evil unto themselves.
10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
Say ye to the righteous, that he hath done well; for the fruit of their doings shall they eat.
11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
Woe unto the wicked who doeth evil; for the recompense of his hands shall be bestowed on him.
12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
My people! their oppressors are children, and women rule over them. O my people! thy leaders cause thee to err, and the direction of thy paths they corrupt.
13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
The Lord is stepped forth to plead, and standeth up to judge the people.
14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
The Lord will enter into judgment with the ancients of his people, and their princes; but ye—ye have eaten up the vineyard; the plunder of the poor is in your houses.
15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
What mean ye that ye crush my people, and grind down the faces of the poor? saith the Lord the Eternal of hosts.
16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
And the Lord said, Forasmuch as the daughters of Zion are proud, and walk with stretched forth necks and casting about their eyes, walking and mincing as they go, and making a tinkling with their feet:
17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
Therefore will the Lord smite with leprosy the crown of the head of the daughters of Zion, and the Lord will lay open their nakedness.
18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
On that day will the Lord take away the beauty of their tinkling shoe-buckles, and the hair-nets, and the crescent-shaped ornaments,
19 øredobbene og kjedene og slørene,
The drops, and the bracelets, and the mufflers,
20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
The bonnets, and the foot-chains, and the head-bands, and the tablets, and the earrings,
21 signetringene og neseringene,
The finger-rings, and nose-jewels,
22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
The changeable suits of apparel, and the mantles, and the shawls, and the pockets.
23 speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
The mirrors, and the chemisettes, and the turbans, and the long vails.
24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
And it shall come to pass, that instead of sweet smell there shall be corruption; and instead of a girdle a rope; and instead of curled hair baldness; and instead of a wide garment a girding of sackcloth, a mark of burning instead of beauty.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
Thy men shall fall by the sword, and thy mighty ones in the war.
26 Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.
And then shall her gates lament and mourn; and stript of all shall she sit upon the ground.
