< Esaias 3 >
1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
For behold, the sovereign Lord of hosts will take away, from Jerusalem and from Judah, the powerful and the strong: all the strength from bread, and all the strength from water;
2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
the strong man, and the man of war, the judge and the prophet, and the seer and the elder;
3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
the leader over fifty and the honorable in appearance; and the counselor, and the wise among builders, and the skillful in mystical speech.
4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
And I will provide children as their leaders, and the effeminate will rule over them.
5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
And the people will rush, man against man, and each one against his neighbor. The child shall rebel against the elder, and the ignoble against the noble.
6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
For a man will apprehend his brother, from the household of his own father, saying: “The vestment is yours. Be our leader, but let this ruin be under your hand.”
7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
In that day, he will respond by saying: “I am not a healer, and there is no bread or vestment in my house. Do not choose to appoint me as a leader of the people.”
8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
For Jerusalem is ruined, and Judah has fallen, because their words and their plans are against the Lord, in order to provoke the eyes of his majesty.
9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
The acknowledgement of their countenance is their response. For they have proclaimed their own sin, like Sodom; and they have not concealed it. Woe to their souls! For evils are being repaid to them.
10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
Tell the just man that it is well, for he shall eat from the fruit from his own plans.
11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
Woe to the impious man immersed in evil! For retribution will be given to him from his own hands.
12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
As for my people, their oppressors have despoiled them, and women have ruled over them. My people, who call you blessed, the same are deceiving you and disrupting the path of your steps.
13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
The Lord stands for judgment, and he stands to judge the people.
14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
The Lord will enter into judgment with the elders of his people, and with their leaders. For you have been devouring the vineyard, and the plunder from the poor is in your house.
15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
Why do you wear down my people, and grind up the faces of the poor, says the Lord, the God of hosts?
16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
And the Lord said: Because the daughters of Zion have been lifted up, and have walked with extended necks and winking eyes, because they have continued on, walking noisily and advancing with a pretentious stride,
17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
the Lord will make the heads of the daughters of Zion bald, and the Lord will strip them of the locks of their hair.
18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
In that day, the Lord will take away their decorative shoes,
19 øredobbene og kjedene og slørene,
and the little moons and chains, and the necklaces and bracelets, and the hats,
20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
and the ornaments for their hair, and the anklets, and the touches of myrrh and little bottles of perfumes, and the earrings,
21 signetringene og neseringene,
and the rings, and the jewels hanging on their foreheads,
22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
and the continual changes in appearance, and the short skirts, and the fine linens and embroidered cloths,
23 speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
and the mirrors, and scarves, and ribbons, and their sparse clothing.
24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
And in place of a sweet fragrance, there will be stench. And in place of a belt, there will be a rope. And in place of stylish hair, there will be baldness. And in place of a blouse, there will be haircloth.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
Likewise, your most handsome men will fall by the sword, and your strong men will fall in battle.
26 Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.
And her gates will grieve and mourn. And she will sit on the ground, desolate.