Esaias 3
1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
Gle, Gospod, Jahve nad Vojskama, oduzima Jeruzalemu i Judeji svaku potporu, pomoć u kruhu i pomoć u vodi,
2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
junaka i ratnika, suca i proroka, vrača i starješinu, pedesetnika i odličnika,
3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
savjetnika i mudra gatara i onoga što se bavi čaranjem.
4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
“A za glavare postavljam im djecu, dajem deranima da njima vladaju.”
5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
Ljudi se glože jedan s drugim i svaki s bližnjim svojim; dijete nasrće na starca, prostak na odličnika
6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
te svatko brata hvata u očinskoj kući: “Ti imaš plašt, budi nam glavarom, uzmi u ruke ovo rasulo!”
7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
A on će se, u dan onaj, braniti: “Neću da budem vidar, nema u mene ni kruha ni plašta: ne stavljajte me narodu za glavara.”
8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
Jeruzalem se ruši i pada Judeja, jer im se jezik i djela Jahvi protive te prkose pogledu Slave njegove.
9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
Lice njihovo protiv njih svjedoči, razmeću se grijehom poput Sodome i ne kriju ga, jao njima, sami sebi propast spremaju.
10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
Kažite: “Blago pravedniku, hranit će se plodom djela svojih!
11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
Jao opakome, zlo će mu biti, na nj će pasti djela ruku njegovih.”
12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
Deran tlači narod moj i žene njime vladaju. O narode moj, vladaoci te tvoji zavode i raskapaju put kojim hodiš.
13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
Ustade Jahve da se popravda s narodom svojim,
14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
Jahve dolazi na sud sa starješinama i glavarima svog naroda: “Vinograd ste moj opustošili, u vašim je kućama što oteste siromahu.
15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
S kojim pravom narod moj tlačite i gazite lice siromaha?” - riječ je Jahve, Gospoda nad Vojskama.
16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
I reče Jahve: “Što se to ohole kćeri sionske te ispružena vrata hode, okolo okom namiguju, koracima sitnim koracaju, grivnama na nozi zveckaju?
17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
Oćelavit će Gospod tjeme kćeri sionskih, obnažit će Jahve golotinju njihovu.”
18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
U onaj će dan Gospod strgnuti sve čime se ona ponosi: ukosnice i mjesečiće,
19 øredobbene og kjedene og slørene,
naušnice, narukvice i koprene,
20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
poveze, lančiće, pojaseve, bočice s miomirisima i privjese,
21 signetringene og neseringene,
prstenje i nosne prstenove,
22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
skupocjene haljine i plašteve, prijevjese i torbice,
23 speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
zrcala i košuljice, povezače i rupce.
24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
Mjesto miomirisa, smrad; mjesto pojasa, konopac; mjesto kovrča, tjeme obrijano; mjesto gizdave halje, kostrijet; mjesto ljepote, žig.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
Muževi tvoji od mača će pasti, junaci tvoji u kreševu.
26 Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.
Vrata će tvoja kukat' i tugovati, na zemlji ćeš sjedit' napuštena.
