Esaias 3
1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
Pakai, van galsatte Pakai chun, Jerusalem le Judah ten akingainau athil jouseu, achanglhah lhon jouseu le atwi jouseu alahpeh ding,
2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
Apasal hat jouseu le agal-hang jouseu chule athutanhou le athemgaohou, athempuhou le upa ho panna-a,
3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
Galsat lamkaiho le avaihom lamkailenho, thumop-ho chule khutthemho le ahsi lekhathemho jouse kitolmang diu ahi.
4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
Keiman chapang khangdongho chu alamkaiyuva kapansah ding, chapang chachan achunguva vai ahop diu ahi.
5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
Chuteng khatnin khat abol genthei ding, mihem khat chun mihem khat abol gentheiya chule amitinin aheng-akom abol genthei ding ahi. Khangdonghon jong upa ho ahin noise diu, milham maimai ho’n jong jaumtah miho chu anuisatnuva anoise diu ahi.
6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
Hiche nikho lam chuleh pasal khat chun asopipa henga, “Nangin sangkhol chol naneiyin, kalamkaiyuva napan’a nangma vaihom nanoiya ikilamkai diu ahi,” ati ding ahi.
7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
Ahinlah amapa chun ahindonbut ding, “Kanompoi! Kei pangthei ponge. Ajehchu keiman anneh ding le ponsil ding kahaopoi. Hijehchun mopohna lathei ponge!” ati ding ahi.
8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
Ijeh-inem itileh Jerusalem hung kipallhuding, Judah jong hung lhuding ahi. Ijeh-inem itileh amahon Pakai dounan thu aseiyun, Pakai thupeh ajuinom pouve. Chule Pakai maichangtaha taitomna aneikhumun ahi.
9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
Amaisou chun ahinau aphongdohun, Sodom mite bangin lhangphongtahin achonseuvin ahi. Achonsetnau selmangin aumtapon, Ohe! ada ahilhontai. Amanthahna diu amahon achamuva akiboldoh-u ahibouve.
10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
Midihho vang chu seipeh-un, amaho dinga ijakai phasoh ding ahi. Atohphat gau akisan diu ahi!
11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
Ohe migilouho vang mangthah diu ahi. Ajehchu agitlounau ga chu ahibangtaha akimu diu ahi.
12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
Chapang tobang lamkaiho chun kamite asugentheiyun, numeihon jong avaihopkhumui. O kamite, nalamkaihovin nahin pui lamvai tauvin, lamdihlouva nahin pui tauve.
13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
Pakaiyin thutanna mun alotan, amite thutanpeh dingin atoutai.
14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
Pakai chu athutanna phongdoh dingin ahung naiyin, mipi vaihom ho le upa ho thu atanin, “Nanghon kalengpilei, Israel nachom tauve. Nainsunguvah migentheiho thil nachomhou akisedimset tai.
15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
Ipi nakingapchatnauva kamite nachotphauva, mivaichate maichang chu leivui toh nagoithau ham?” tiin Pakai, van galsatte Pakai chun aseiye.
16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
Pakaiyin hiti’n aseiyin, “Vetlomtah Zion hi akihoithosah-in, angong avaiputnin, amitnin mi alhemngolin, kihoithosahtahin akal asepmin, akeng-ngonga chaocha ging lhinglheng pumin lam ajotne.
17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
Hijeha chu Pakaiyin Zion Chanute chu alujangu pat dehduh-a ahin koi ding, alu-u tol gamding ahi.
18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
Thupi tan nikho chuleh Pakaiyin akicheihoinau jouse anoimangpeh diu, alu-uva akop-uleh akhi-ou kisan asutlhahpeh ding,
19 øredobbene og kjedene og slørene,
Abilbahou, achaochau, amaikhuhou,
20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
Apon lutom le bantom, kengngonga aki-ou chaochaho, konga kivei diel jouse asutlhahpeh ding chule lunglathei kicheihoinaho le thaonamtuiho;
21 signetringene og neseringene,
Khutjem, khi-o,
22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
Golvahni vonho, sangkholcholho, sangkhol-bantong le sumbomho,
23 speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
Phatvet, tupat ponnem, lujemhoiho chule ponsilho aboncha kilahdohpeh ding ahi.
24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
Gimnamtui nam talouva aui-athang joh nam diu, diel khella khaojang akigah diu, asam jolsellu jong pullhasoh ding ahi. Chule pon-ah hoitah khella khaodip-pon hamthethu akiah diu, jumnan amelhoina jouseu alekhu ding ahi.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
Khopia pasalho chu chemjama kithatgam ding chule agal-hat-hou jong kidouna pholla thiden diu ahitai.
26 Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.
Zion kelkot phunga chu kana le puldouna umding, akhopi chu numei kisuse-kisuthanghoi tolla kikhelpha-den tobang hiding ahi.
