Esaias 25
1 Herre, du er min Gud; jeg vil ophøie dig, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underverk; dine råd fra gammel tid er sannhet og trofasthet.
Aw Pakai namin kaja a kathangvah ding ahi ajehchu nangma hi ka Pathen nahi. Masang laipeh a nathilgon na sucham kimin ahi.
2 For du har gjort en by til en stenhaug, en fast by til en grusdynge, du har ødelagt de fremmedes palasser, så det ikke mere er nogen by; de skal aldri mere bygges op igjen.
Khopi hat tahtah ho ase abalin naselomin, khopi bang hattah ho jong songbong na sotan ahi. Leng inpi hoitah tah ho gamchom a umho na manthah sahtan, aitih a jong kile sahdoh joulou ding ahitai.
3 Derfor skal et sterkt folk ære dig, de ville hedningers stad skal frykte dig;
Hijeh achu, gamsung hat tah hon naloupina aphon doh diu; lungsetna neilou chitin namtin in nagin ding ahi.
4 for du har vært et vern for den ringe, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot regnskyll, en skygge mot hete; for voldsmenns fnysen er som regnskyll mot en vegg.
ahin, Aw Pakai, genthei ten kicholdona'a aneiyu insang chu nahin, vaicha gentheite adia akiselnao mun chu nahi. Huile go kitho na a kon hoidohna nahin, meisa banga satna a kon hoidoh na nahi. Ajehchu hui le go in nasatah a bangho anun khum banga hepina neilou ten mipi asuh genthei un ahi.
5 Som du demper hete i tørt land, så demper du de fremmedes bulder; som hete ved skyggen av en sky, så dempes voldsmenns sang.
Ahilou leh nelgam sat adailhah bang ding ahi. Gamchom ho gin lullul a aham u, na su thip tan ahi. Meibol lep in asat adailhah sah bangin, lungsetna neilou ten kiletsah tah a asah u jong athip hel tai.
6 Og Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin.
Vannoi a mite jouse din, van janel Pakai chun Jerusalem'a ankong thupitah ahin luiding ahi. A tui a tui nehkhom na hiding ahin, lengpi twi kilhi thengsel leh sa hoi kilheng chil set hiding ahi.
7 Og han skal på dette fjell tilintetgjøre det slør som omslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene.
Hilaija chu lungjinna alahdoh ding, leiset chunga thinan alekhum jong ahodoh ding ahi.
8 Han skal opsluke døden for evig, og Herren, Israels Gud, skal tørke gråten av alle ansikter, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden; for Herren har talt.
Thina chu tonsot'a dinga vallhum ding ahitai! Thaneipen Pakai in mitlhi jouse a thehhul ding ahi. Agam le a mite jumna le jachatna a itih adinga alahdoh ding ahitai.
9 På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, han som vi ventet skulde frelse oss, dette er Herren som vi ventet på; la oss fryde og glede oss i hans frelse!
Hiche nikho le chun mipi in ahin seiphong diu ahi, “Hiche hi ka Pathen u ahi! Katahsan un, ei huhhing taove! Hiche hi katahsan jingu Pakai chu ahi. Kipah thanom ute huhhingna ahin pohlut jal'in!”
10 For Herrens hånd skal hvile på dette fjell; men Moab skal tredes ned i sitt eget land, likesom halm tredes ned i gjødselvann.
Ajehchu Pakai phatthei bohna khut chu Jerusalem a umding ahi. Ahin, Moab chu suhmang a hung umding ahi. Changpol kichot pha a, amonlha dinga kikoi tobang hiding ahi.
11 Og Moab skal brede ut sine hender der, likesom svømmeren breder ut sine hender for å svømme; men Herren skal kue dets stolthet til tross for dets henders kunstgrep.
Tuijap hon tui akhutnu va asotlhah bangu va, Pathen in Moab mite asot lhah ding ahi. Akiletsah nao leh agitlounao natoh jouse a suhbei ding ahi.
12 Og dine murers høie festning skal han rive ned, omstyrte, jevne med jorden, så den ligger i støvet.
Moab bang sangtah ho phetlhah a umding ahi. Tol'a kikhailha a, vutvai kisosah ding ahi.
