Esaias 24
1 Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.
Behold, Jehovah emptieth and draineth the land; Yea, he turneth it upside down, and scattereth its inhabitants.
2 Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.
As with the people, so is it with the priest; As with the servant, so with the master; As with the maid, so with the mistress; As with the buyer, so with the seller; As with the borrower, so with the lender; As with the usurer, so with the giver of usury.
3 Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.
The land is utterly emptied and utterly plundered; For Jehovah hath spoken this word.
4 Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.
The land mourneth, and withereth; The world languisheth, and withereth; The nobles of the people of the land do languish.
5 Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.
The land was polluted under its inhabitants, Because they transgressed the law, they violated the statutes, They broke the everlasting covenant.
6 Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.
Therefore a curse devoured the land; Its inhabitants suffered for their guilt; Therefore are the inhabitants of the land consumed with heat, And few of the men are left.
7 Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.
The new wine mourneth; The vine languisheth; All that were of a joyful heart do sigh;
8 Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.
The mirth of tabrets ceaseth; The noise of them that rejoice is at an end; The joy of the harp ceaseth.
9 De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
No more do they drink wine with the song; Strong drink is bitter to them that use it.
10 Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
The city of desolation is broken down; Every house is closed, so that none can enter.
11 På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
There is a cry for wine in the streets; All gladness is departed; The mirth of the land is gone;
12 Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
Desolation is left in the city, And the gate is smitten into ruins.
13 For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.
Yea, thus shall it be in the land, in the midst of the people, As when the olive-tree has been shaken; As the gleaning, when the vintage is ended.
14 De, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet.
These shall lift up their voice, and sing; Yea, for the majesty of Jehovah they shall shout from the sea.
15 Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer!
Wherefore praise ye Jehovah in the East, The name of Jehovah, the God of Israel, in the isles of the sea!
16 Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.
From the end of the earth we hear songs: “Glory to the righteous!” But I cry, Alas, my wretchedness, my wretchedness! woe is me! The plunderers plunder; the plunderers seize the spoil.
17 Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!
The terror, the pit, and the snare Are upon thee, O inhabitant of the land!
18 Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
Whoso fleeth from the terror shall fall into the pit, And whoso escapeth from the pit, He shall be taken in the snare; For the floodgates of heaven are opened, And the foundations of the earth tremble.
19 Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.
The earth is utterly broken down; The earth is shattered in pieces; The earth is violently moved from her place.
20 Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.
The earth reeleth like a drunkard, It moveth to and fro like a hammock; For her iniquity lieth heavy upon her, And she shall fall and rise no more.
21 På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;
In that day will Jehovah punish the host of the high ones that are on high, And the kings of the earth upon the earth.
22 og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.
They shall be thrown together bound into the pit, And shall be shut up in the prison, But after many days shall they be visited.
23 Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.
The moon shall be confounded and the sun ashamed, When Jehovah of hosts shall reign in mount Zion and Jerusalem, And his glory shall be before his ancients.
