Esaias 24
1 Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.
Behold, YHWH is emptying the earth, And is making it desolate, And has overturned [it on] its face, And has scattered its inhabitants.
2 Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.
And it has been—as a people so a priest, As the servant so his master, As the maidservant so her mistress, As the buyer so the seller, As the lender so the borrower, As the usurer so he who is lifting [it] on himself.
3 Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.
The earth is utterly emptied, and utterly spoiled, For YHWH has spoken this word:
4 Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.
The earth has mourned, faded, The world has languished, faded, They have languished—the high place of the people of the earth.
5 Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.
And the earth has been defiled under its inhabitants, Because they have transgressed laws, They have changed a statute, They have made void a perpetual covenant.
6 Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.
Therefore a curse has consumed the earth, And the inhabitants in it become desolate, Therefore inhabitants of the earth have been consumed, And few men have been left.
7 Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.
The new wine has mourned, the vine languished, All the joyful of heart have sighed.
8 Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.
The joy of tambourines has ceased, The noise of exulting ones has ceased, The joy of a harp has ceased.
9 De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
They do not drink wine with a song, Strong drink is bitter to those drinking it.
10 Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
It was broken down—a city of emptiness, Every house has been shut from [its] entrance.
11 På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
In out-places [is] a cry over the wine, All joy has been darkened, The joy of the land has been removed.
12 Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
Desolation [is] left in the city, And the gate is struck [with] ruin.
13 For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.
When thus it is in the heart of the land, In the midst of the peoples, As the surrounding of the olive, As gleanings when harvest has been finished,
14 De, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet.
They lift up their voice, They sing of the excellence of YHWH, They have cried aloud from the sea.
15 Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer!
Therefore honor YHWH in prosperity, In islands of the sea, the Name of YHWH, God of Israel.
16 Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.
From the skirt of the earth we heard songs, The desire of the righteous. And I say, “Leanness [is] to me, Leanness [is] to me, woe [is] to me.” Treacherous dealers dealt treacherously, Indeed, treachery, treacherous dealers dealt treacherously.
17 Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!
Fear, and a snare, and a trap, [Are] on you, O inhabitant of the earth.
18 Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
And it has come to pass, He who is fleeing from the noise of the fear falls into the snare, And he who is coming up from the midst of the snare, Is captured by the trap, For windows have been opened on high, And foundations of the earth are shaken.
19 Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.
The earth has been utterly broken down, The earth has been utterly broken, The earth has been utterly moved.
20 Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.
The earth staggers greatly as a drunkard, And it has been moved as a lodge, And its transgression has been heavy on it, And it has fallen, and does not add to rise.
21 På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;
And it has come to pass in that day, YHWH lays a charge on the host of the high place in the high place, And on the kings of the earth on the earth.
22 og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.
And they have been gathered—A gathering of bound ones in a pit, And they have been shut up in a prison, And after a multitude of days are inspected.
23 Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.
And the moon has been confounded, And the sun has been ashamed, For YHWH of Hosts has reigned In Mount Zion, and in Jerusalem, And before His elderly—glory!
