Esaias 24
1 Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.
Khenhaw! BAWIPA ni talai hah peng raphoe vaiteh, tami kingkadi lah awm sak vaiteh, talai detpakhup vaiteh, hawvah kaawm e naw hai koung a kâkayei sak han.
2 Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.
Hattoteh taminaw koe kaawm e patetlah vaihma koe ao van han. San koe kaawm e patetlah a bawi koehai ao van han. Ka ran e koe kaawm e patetlah kâyawt e koehai ao han. Lai ka ba e koe kaawm e patetlah lai a ba pouh e koehai ao han. Apung ka poe e koe kaawm e patetlah apung kacate koehai ao han.
3 Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.
BAWIPA ni a dei dawkvah, talai teh hrawnghrang lah ao teh, lawp e lah ao han.
4 Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.
Talai teh a cingou laihoi a kamyai. Talaivan hai a tha ayoun teh a kamyai. Talai tami kalentoenaw hai a tha ayoun awh.
5 Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.
Talai teh, ama dawk kaawm e taminaw e kâtapoenae, kâlawk ngaihoehnae, a yungyoe lawkkam tapoenae dawkvah, a khin toe.
6 Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.
Hatdawkvah, hete thoebonae ni talai a payawp toe. Talai dawk kaawmnaw koe yon teh a pha toe. Hatdawkvah, talai dawk kaawm e naw teh, a kak awh teh, hoehoe a youn awh.
7 Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.
Misurtui a katha e teh a cingou. Misurkung hai a kamyai toe. Konawmnae hoi kaawm e pueng ni a cingou awh.
8 Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.
Tâbaw hoi panuiparing lawk hai kingdi toe.
9 De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
La sak laihoi misurtui neinae awm hoeh toe. Yamu teh kanetnaw hanelah a kha pouh toe.
10 Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
Paringparang lah kaawm e khopui teh a rawk toe. Apihai a kâen hoeh nahanelah im pueng teh khan lah ao.
11 På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
Misurtui a takang toung dawkvah, lamnaw dawk a cingou awh. Lunghawinae kaawm e pueng teh kingdi toe. Talai lunghawinae teh pâlei lah ao toe.
12 Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
Kho thung teh, kingdinae doeh kaawm toe. Kho longkha teh, peng raphoe lah ao.
13 For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.
Bangkongtetpawiteh, talai lungui, ramnaw thung dawkvah, olivekung kahuet toteh kaawm e patetlah thoseh, misurpaw khi toteh a paw racawng e patetlah thoseh ao han.
14 De, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet.
A lawk hoe a cai sak awh teh, lunghawi laihoi la a sak awh. Kanîloumlah kaawm e naw ni BAWIPA taluenae teh a dei awh han.
15 Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer!
Hatdawkvah, kanîtholah kaawmnaw ni BAWIPA lentoenae a poe awh han. Talai poutnae koe, tupui rai kaawm e naw ni, Isarelnaw e Jehovah Cathut teh lentoenae a poe awh han.
16 Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.
Kalan e Bawipa teh lentoe lawiseh, telah talai poutnae koehoi la sak lawk ka thai. Hatei, kai niteh, kai kaawm hoeh toe. Kai kaawm hoeh toe. Ka kahma toe. Bangkongtetpawiteh, yuemkamcu hoeh e naw ni yuemkamcu hoeh lah kho a sak awh.
17 Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!
Oe talai taminaw, taki ka tho e hoi tangkom hoi karap naw ni sut na pawp awh.
18 Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
Taki ka tho e pawlawk dawk kayawngnaw teh tangkom thung a bo awh han. Tangkom thung hoi bout katâcawtnaw teh tangkam dawk a kâman awh han. Kalvan longkhanaw paawng teh, talai dunaw hai a kâhuet han.
19 Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.
Talaipui teh khoeroe a kâbawng toe. Talaipui teh khoeroe a tip teh a rawk toe. Talaipui teh khoeroe a kâhuet toe.
20 Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.
Talaipui teh yamuhri patetlah dandan a rawp teh, loungkanghawi patetlah a kâhuet toe. A payonnae yon teh amae lathueng a ri poung dawkvah, a rawp han. Bout thaw thai mahoeh toe.
21 På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;
Hote hnin dawkvah, BAWIPA ni kalvan vah, ransabawinaw thoseh, talai van vah talai siangpahrangnaw thoseh, lawk a ceng han.
22 og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.
Ahnimanaw hah tangkom dawk hoi thongim ka bawt naw patetlah cungtalah kamkhueng sak vaiteh, thongim thung a paung han. Hnin moikapap a loum torei, ahnimanaw teh lawkceng lah ao awh han.
23 Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.
Hathnukkhu thapa teh a minhmai mathout vaiteh, kanî hai yeirai a po han. Bangkongtetpawiteh, kalvan ransabawi ni Zion mon Jerusalem vah siangpahrang lah awm vaiteh, amae kacuenaw hmalah, a lentoe han.
