Esaias 24
1 Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.
Ven! Pakai in leiset asuhmang ding kon ahitai, chuleh gam ong lentah asoding ahi. Leiset chung asumang in, amite athethang soh tai.
2 Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.
Thempu ho leh milham ho, sohho leh vaihom ho, sohnu holeh inneinu ho, sum hom pa leh sum laho, acho holeh ajoh ho, sum bat sah hole sum pa laho, khat cha soh cha lou ding ahiuve.
3 Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.
Leiset chung kihin sutheng sel ding chuleh kichom ngimsel ding ahi tin Pakai in aseitai.
4 Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.
Leiset in pul adou in, a golha gamtai, chuleh lousoh ho a kisumangin, a nang gamtai. Leiset chunga milen tah hojeng jong amah thah gam tai.
5 Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.
Amite chonset jeh in, leiset in a thoh gimin ahi. Ajehchu Pathen thuhil hoa pei chavai un, a danthu ho a sukeh un, tonsot'a dinga akitepna asuseh taovin ahi.
6 Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.
Hijeh chun, gaosap nan leiset asumang in ahi. Amiten amite chonset jeh a genthei hahsat na ato diu ahi. Meiya akisumang un, mi themkhat bou ahingin akidalhan ahi.
7 Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.
Lengpi gui ho jong mohseh in akisumang in, ju athah jong a kimu jou tapoi. Kipa thanop bol jouse jong akhoisa un, alung hem uve.
8 Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.
Kipa thanop na khong gin athip heltai; golnop a kipa aw thong a kija tapoi. Selangdah a awngeitah a la kisa athip heltai.
9 De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
Ju leh la a kipa thanop na jouse achemang tan; judu ho judon ho jong akam uva akha tan ahi.
10 Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
Khopi kinchuh chuh in acheh chao in; insung jouse moh ponghung lut ho jeh in akikam soh in ahi.
11 På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
Mipi lamlen ho a akikhomun, ju asam sam jenguve. Kipana chu lungjin asoh tan ahi. Kipana chu hiche gam'a kon chun nomang in aumtai.
12 Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
Khopi chu mang thai in aki dalhan, a kot hojong akivo lha gam tan ahi.
13 For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.
Leiset chung jouse a hiche thusim hi akibange- amoh bou akidalhan, theiphung chunga theichang khat pampet a kidalha tobang, lengpi thei themkhat akikhop tup jouva agui a kidalha tobang hiding ahi.
14 De, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet.
Ahin dalhah a umjousen kipana jeh in a eu vun, la asaove. Lhumlam a umhon Pakai loupina chu a vahchoi uve
15 Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer!
Solam gamkaija umhon Pakai loupina apeuve. Twikhanglen gal langpeh a umhon Israel Pathen, Pakai minchu avahchoi un ahi.
16 Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.
Leiset kolning lang peh a konin vahchoila kisa kajaovin, chonpha Pa loupina kipe la ahi! Ahin kalung sung hi lung genthei nan adim e. Nei kapiu vin, ajehchu agolhapai ding kahi tai. Jouva kibolna ache nalaije, chuleh leptholna hi muntina a um nalaije.
17 Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!
Leiset aum miten, kichat tijatna, kokhuh chuleh thang tamtah nakimai topi diu ahi.
18 Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
Tijat na a jamhon kokhuh sunga lhalut untin, kokhuh sunga kona sohcha hon, thang nga hung oh diu ahi. Manthah na hi vanna konna go julha banga hung julha ding ahi; leiset bulpi ho hung kihot ding ahije.
19 Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.
Leiset hi akisu keh tai. Nasatah a chimlha ahitai; Nasatah in akihot in ahi.
20 Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.
Leiset hi jukham bangin alon dong dong in ahi. Hui lego in ponbuh asem bangin leiset akithingin, lhu intin thoudoh lou ding ahitai. Ajeh chu dougal asatnao gitlouna chu sangval a ahitai.
21 På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;
Hiche nikho teng chuleh Pakai in van munhoa um van miho gotna apeh ding chuleh leiset namtin chunga kiletsah tah a vaihom ho gotna apeh ding ahi.
22 og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.
Amaho chu ki umkhum a, songkul'a kikoitup diu ahi. Songkul'a kikam tup chet diu, chule achaina leh gotna sangtah kipe diu ahi.
23 Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.
Chuteng lha loupina chu hung mang suh cheh intin, nisa vah jong hung nol lha ding ahi, ajehchu vanmi janel Pakai chun Zion lhanga vai ahin hom ding ahi.
