Esaias 23
1 Utsagn om Tyrus. Jamre eder, I Tarsis-skib! For det er ødelagt, så der ikke mere er hus, og I ikke mere kan komme hjem; fra Kittims land blir det kunngjort for dem.
Ko e tala mamafa ʻoku kau ki Taia. Tangi, ʻakimoutolu ʻae ngaahi vaka ʻo Tasisi; he kuo liʻaki ia, ko ia ʻoku ʻikai ai ha fale, pe ha hū ki loto: ʻoku fakahā ia kiate kinautolu mei he fonua ko Kitimi.
2 Bli stille, I som bor på kysten som Sidons sjøfarende kjøbmenn opfylte!
Mou fakalongo pe, ʻakimoutolu ʻae kakai ʻoe motu; ʻa koe kuo fakamaʻumeʻaʻi ʻe he kakai fakatau ʻo Saitoni, ʻakinautolu ʻoku faʻa folau ʻi he tahi.
3 Av Sikors sæd, av Nilens høst, som blev ført frem over det store hav, gjorde det sig vinning, og det var et marked for folkene.
Ko ʻene koloa ko e tupu ʻoe tenga ʻi Sihoa ʻi he veʻe vai lahi, mo e ututaʻu mei he vaitafe; pea ko e fakatauʻanga ia ʻoe ngaahi puleʻanga.
4 Skam dig, Sidon! - For havet, havets festning sier: Jeg har ikke hatt fødselsveer, heller ikke født, heller ikke opfødd unge menn eller fostret jomfruer.
Ke mā ʻa koe, ʻE Saitoni: he kuo lea ʻae tahi, ʻio, ʻae mālohi ʻoe tahi, ʻo pehē, “ʻOku ʻikai te u langa, pe fanauʻi ʻae fānau, pea ʻoku ʻikai te u tauhi ha kau talavou, pe akonakiʻi ha kau taʻahine.”
5 Når de får høre om dette i Egypten, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus.
ʻO hangē ko e ongoongo naʻe kau ki ʻIsipite, ʻe pehē ʻenau mamahi lahi ʻi he ongoongo ʻo Taia.
6 Far over til Tarsis, jamre eder, I som bor på kysten!
ʻAlu hake ʻakimoutolu ki Tasisi; tangilāulau, ʻakimoutolu ko e kakai ʻoe motu.
7 Er dette eders jublende by, som blev til i fordums dager, hvis føtter bærer den bort til å bo som fremmed i det fjerne?
Ko hoʻomou [kolo ]fakafiefia ʻa eni, ʻaia naʻe tuʻu ʻi he ngaahi ʻaho ʻi muʻa? Ko hono vaʻe ʻoʻona te ne ʻave ia ki he mamaʻo ke ʻāunofo ai.
8 Hvem har besluttet dette mot Tyrus, mot henne som delte ut kroner, hun hvis kjøbmenn var fyrster, hvis kremmere var stormenn på jorden?
Ko hai kuo ne tuʻutuʻuni ʻae meʻa ni ki Taia, ko e kolo naʻe faʻa fakanofo ʻae ngaahi pule, ko hono kakai fakatau ko e houʻeiki, pea ko kinautolu ʻoku fefakatauʻaki ʻi ai ko e kau ongoongo ʻi māmani?
9 Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det for å vanhellige all stolt prakt, for å vanære alle jordens store.
Ko Sihova ʻoe ngaahi kautau kuo ne tuʻutuʻuni ki ai, ke fakamā ʻae laukau ʻoe nāunau kotoa pē, pea ke fakamatavaleaʻi ʻae kakai ongoongo kotoa pē ʻo māmani.
10 Bred dig ut over ditt land som strømmen, du Tarsis' datter! Det er intet bånd mere.
ʻE ʻofefine ʻo Tasisi, ke ke ʻalu ʻi ho fonua ʻo hangē ha vaitafe kuo maumauʻi hono kauvai.
11 Han har rakt ut sin hånd over havet, han har fått kongeriker til å skjelve; Herren har befalt å ødelegge Kana'ans faste borger.
Naʻa ne mafao hono nima ʻi he tahi, naʻa ne lulululu ʻae ngaahi puleʻanga: kuo tuku mai ʻe Sihova ha fekau ʻoku kau ki he kolo fakatau, ke maumauʻi hono ngaahi potu mālohi.
12 Han sa: Du skal ikke mere bli ved å juble, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Bryt op, dra over til Kittim! Heller ikke der skal du finne ro.
Pea naʻa ne pehē, ʻE ʻikai te ke toe fiefia, ʻa koe ko e taʻahine kuo taʻomia, ʻae ʻofefine ʻo Saitoni: ke ke tuʻu hake, ʻalu atu ki Kitimi; pea naʻa mo ia ʻe ʻikai te ke maʻu ʻi ai ha mālōlō.
13 Se, kaldeernes land, dette folk som fordum ikke var til, de hvis land Assur har gjort til bolig for ørkenens dyr, de reiser sine beleiringstårn, omstyrter dets palasser og gjør det til en grushaug.
Vakai ki he fonua ʻoe kakai ʻo Kalitia; naʻe ʻikai ko ha kakai ʻakinautolu, ka ʻi heʻene toki langaʻi ia maʻanautolu ʻoku nofo ʻi he toafa ʻe he kakai ʻo ʻAsilia: ko kinautolu ia naʻa nau fokotuʻu hono ngaahi fale leʻo, mo nau langa hake hono ngaahi fale fakaʻeiʻeiki; ka naʻa ne ʻomi ia ki he fakaʻauha.
14 Jamre eder, I Tarsis-skib! For ødelagt er eders faste borg.
Tangi, ʻakimoutolu ʻae ngaahi vaka ʻo Tasisi: he kuo maumauʻi ho potu mālohi.
15 På den tid skal Tyrus bli glemt i sytti år, så lenge som en konges dager; når sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som det heter i visen om skjøgen:
Pea ʻe hoko ʻo pehē ʻi he ʻaho ko ia, ʻe fakangalo ʻa Taia ʻi he taʻu ʻe fitungofulu, ʻo hangē ko e ngaahi ʻaho ʻo ha tuʻi ʻe taha: pea hili ʻae taʻu ʻe fitungofulu ʻe hiva ʻa Taia ʻo hangē ko e fefine angahala.
16 Ta din citar, gå omkring i byen, du glemte skjøge! Spill det beste du kan, syng vise på vise, så folk kan komme dig i hu!
Toʻo ha haʻape mo ke feʻaluʻaki ʻi he kolo, ʻa koe ko e fefine angahala naʻe fakangalo hifo; tā ʻae meʻa tā ke ongo mālie, hiva ʻaki ʻae ngaahi hiva lahi, koeʻuhi ke fakamanatuʻi koe.
17 Når de sytti år er til ende, da skal Herren ta sig av Tyrus, og det skal atter få ta imot horelønn, og det skal drive utukt med alle verdens riker over den vide jord.
Pea ʻe hoko ʻo pehē hili ʻae taʻu ʻe fitungofulu, ʻe ʻaʻahi ʻa Sihova ki Taia, pea ʻe foki ia ki heʻene totongi, pea te ne fai hala mo e ngaahi puleʻanga kotoa pē ʻo māmani ʻoku ʻi he funga ʻoe kelekele.
18 Men dets vinning og dets horelønn skal være helliget til Herren, den skal ikke legges op og ikke gjemmes; for de som bor for Herrens åsyn, skal få dets vinning og bruke den til å ete sig mette og klæ sig i prektige klær for.
Ka ko ʻene koloa mo ia ʻoku ne maʻu ʻe fakatapui maʻa Sihova: ʻe ʻikai tānaki pe fakamaʻopoʻopo ia; he ko ʻene koloa ʻe ʻanautolu ia ʻoku nofo ʻi he ʻao ʻo Sihova, ke mahu ʻae kai, pea tolonga ʻae kofu.
