Esaias 23
1 Utsagn om Tyrus. Jamre eder, I Tarsis-skib! For det er ødelagt, så der ikke mere er hus, og I ikke mere kan komme hjem; fra Kittims land blir det kunngjort for dem.
Hete lawk teh Taire hoi kâkuen e lawk doeh. Tarshish longnaw, cingou awh haw. Bangkongtetpawiteh, Taire kho teh im awm hoeh. Tuirai kâhatnae ao hoeh totouh, raphoe lah ao toe. Kittim ram hoi patuen thai lah ao.
2 Bli stille, I som bor på kysten som Sidons sjøfarende kjøbmenn opfylte!
Tuilum dawk kaawm e naw sairasuep lah awm awh. Tuipui dawk ka cet kaawm e Sidon hno ka yawt naw, nangmouh teh na tawnta sak awh toe.
3 Av Sikors sæd, av Nilens høst, som blev ført frem over det store hav, gjorde det sig vinning, og det var et marked for folkene.
Ka kaw poung e tui van vah, hot kho e aphawng teh, Shihor cati lah kaawm e Nai palang e a paw doeh.
4 Skam dig, Sidon! - For havet, havets festning sier: Jeg har ikke hatt fødselsveer, heller ikke født, heller ikke opfødd unge menn eller fostret jomfruer.
Oe Sidon kho, kayak haw. Bangkongtetpawiteh, tuipui rapan niyah, kai teh camo hai ka vawn hoeh, ca hai ka khe hoeh, thoundounnaw hai ka khenyawn hoeh, tanglanaw hai ka paroung hoeh telah a ti.
5 Når de får høre om dette i Egypten, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus.
Izip ram vah kamthang a pha toteh, Taire kho kamthang kecu dawk, ahnimouh teh puenghoi a lungpuen awh han.
6 Far over til Tarsis, jamre eder, I som bor på kysten!
Tarshish kho lah raka awh. Tuilum dawk kaawm e taminaw, cingou awh haw.
7 Er dette eders jublende by, som blev til i fordums dager, hvis føtter bærer den bort til å bo som fremmed i det fjerne?
Akungtuen kamtawngnae teh, ayan hoi e lah ao teh, ahlanae koe na khok ni na ceikhai teh, nangmae na lamtunae kho teh, hettelah namaw ao vaw.
8 Hvem har besluttet dette mot Tyrus, mot henne som delte ut kroner, hun hvis kjøbmenn var fyrster, hvis kremmere var stormenn på jorden?
Bawilukhungnaw ouk ka poe e kho lah ao nahlangva, ahnie hno kayawtnaw teh, kahrawikungnaw lah a coung awh teh, hno kayawtnaw teh talai van oup e lah kaawm e Taire kho hoi kâtaran lah apimouh hete pouknae hah ka tâcawtkhai va.
9 Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det for å vanhellige all stolt prakt, for å vanære alle jordens store.
Ransahu BAWIPA niyah, bawilennae kâoupnae kaawm e pueng hah, banglah ngaihoeh nahane hoi, talai van e ouphlawpnae pueng yeiraipo sak hanelah, hottelah a noe toe.
10 Bred dig ut over ditt land som strømmen, du Tarsis' datter! Det er intet bånd mere.
Oe Tarshish kho tanglakacuemnaw, ka khoumkung ao hoeh toung dawkvah, Nai palang patetlah bout lawng lawih.
11 Han har rakt ut sin hånd over havet, han har fått kongeriker til å skjelve; Herren har befalt å ødelegge Kana'ans faste borger.
Bawipa ni tuipui van vah a kut a dâw teh, uknaeramnaw hah a kâhuet sak. Kanaan hoi kâkuen lah, kacakpounge rapanimnaw hah raphoe hanelah BAWIPA ni kâ a poe.
12 Han sa: Du skal ikke mere bli ved å juble, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Bryt op, dra over til Kittim! Heller ikke der skal du finne ro.
Rektap lah kaawm e tanglakacuem, Sidon canu, nang teh na lung bout hawinae awm mahoeh toe. Thaw haw. Kittim ram lah raka haw. Haw e hmuen koehai nang hanelah, kâhatnae hmuen awm mahoeh, telah a ti.
13 Se, kaldeernes land, dette folk som fordum ikke var til, de hvis land Assur har gjort til bolig for ørkenens dyr, de reiser sine beleiringstårn, omstyrter dets palasser og gjør det til en grushaug.
Khaldeannaw e ram hah, khenhaw! Ahnimouh teh ayan vah awm awh hoeh. Assiria ni hote ram hah, ramke um e moithangnaw hanelah a tawn awh. Ahnimouh ni, rapan ramvengim a sak awh teh, hote kho rapan hah a raphoe awh teh, hote kho hah ka rawk e imrawng lah ao sak awh.
14 Jamre eder, I Tarsis-skib! For ødelagt er eders faste borg.
Tarshish longnaw cingou awh haw. Bangkongtetpawiteh, nangmae ramvengimnaw teh raphoe lah ao toe.
15 På den tid skal Tyrus bli glemt i sytti år, så lenge som en konges dager; når sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som det heter i visen om skjøgen:
Hatnae hnin dawkvah, Taire kho teh, siangpahrang buet touh e se patetlah kum 70 touh thung pahnim lah ao han. Kum 70 touh a baw navah, ka kâyawt e napui ni la sak e dawk e patetlah Taire kho vah ao han.
16 Ta din citar, gå omkring i byen, du glemte skjøge! Spill det beste du kan, syng vise på vise, så folk kan komme dig i hu!
Oe pahnim lah kaawm e ka kâyawt e napui, ratoung hah lat nateh, kho hah lawngven haw. Nang hah hlawt na pouk awh nahanelah, ngai kaawm lah kueng nateh, la moi sak haw.
17 Når de sytti år er til ende, da skal Herren ta sig av Tyrus, og det skal atter få ta imot horelønn, og det skal drive utukt med alle verdens riker over den vide jord.
Kum 70 abaw toteh, BAWIPA teh Taire kho khet hanelah a tho han. Hote kho teh, amae aphu koe bout ban vaiteh, talaivan uknaeram puenghoi yah bout a kâyo han.
18 Men dets vinning og dets horelønn skal være helliget til Herren, den skal ikke legges op og ikke gjemmes; for de som bor for Herrens åsyn, skal få dets vinning og bruke den til å ete sig mette og klæ sig i prektige klær for.
Hatei, ahnie hnopai yonae aphunaw teh, BAWIPA han thoungnae lah ao han. Hot hah pâkuem mahoeh. Ahnie hnopai yo e teh, BAWIPA hmalah kaawmnaw hanelah teh, ka khout e rawca hoi khohna kahawi naw hah a kabawp han.
