Esaias 22
1 Utsagn om Syne-dalen. Hvad fattes dig siden alt ditt folk er steget op på takene?
The burden of the valley of vision. What troubles thee now, that thou have wholly gone up to the housetops?
2 Du larmfulle, du brusende stad, du jublende by! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke død i krig.
O thou that are full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town. Thy slain are not slain with the sword, nor are they dead in battle.
3 Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget; alle som fantes i dig, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort.
All thy rulers fled away together. They were bound by the archers. All who were found of thee were bound together; they fled afar off.
4 Derfor sier jeg: Se bort fra mig! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på mig for å trøste mig over mitt folks undergang!
Therefore I said, Look away from me. I will weep bitterly. Labor not to comfort me for the destruction of the daughter of my people.
5 For en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i Syne-dalen; murer brytes ned, og skrik lyder op imot fjellet.
For it is a day of trouble, and of treading down, and of perplexity, from the Lord, Jehovah of hosts, in the valley of vision, a breaking down of the walls, and a crying to the mountains.
6 Elam bærer kogger, drar frem med stridsmenn på vogner og med ryttere, og Kir har tatt dekket av sitt skjold.
And Elam bore the quiver, with chariots of men and horsemen, and Kir uncovered the shield.
7 Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene.
And it came to pass, that thy choicest valleys were full of chariots, and the horsemen set themselves in array at the gate.
8 Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset,
And he took away the covering of Judah, and thou looked in that day to the armor in the house of the forest.
9 og I ser at Davids stad har mange revner, og I samler vannet i den nedre dam,
And ye saw the breaches of the city of David, that they were many. And to fortify the wall, ye gathered together the waters of the lower pool,
10 og I teller Jerusalems hus, og I river husene ned for å styrke muren,
and ye numbered the houses of Jerusalem, and ye broke down the houses.
11 og I gjør en grav mellem begge murene for vannet fra den gamle dam; men I ser ikke op til ham som gjorde dette, og ham som uttenkte det for lang tid siden, ser I ikke.
Ye also made a reservoir between the two walls for the water of the old pool. But ye did not look to him who had done this, nor had ye respect to him who purposed it long ago.
12 Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, kaller eder den dag til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om eder.
And in that day the Lord, Jehovah of hosts, called for weeping, and for mourning, and for baldness, and for girding with sackcloth.
13 Men se, der er fryd og glede; de slakter okser, de slakter får, de eter kjøtt og drikker vin; de sier: La oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
And, behold, joy and gladness, slaying oxen and killing sheep, eating flesh and drinking wine. Let us eat and drink, for tomorrow we shall die.
14 Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerning skal I ikke få utsonet så lenge I lever, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
And Jehovah of hosts revealed himself in my ears, Surely this iniquity shall not be forgiven you till ye die, says the Lord, Jehovah of hosts.
15 Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Gå inn til denne overhovmester Sebna, han som står for huset, og si:
Thus says the Lord, Jehovah of hosts, Go, get thee to this treasurer, even to Shebna, who is over the house, and say,
16 Hvad har du her, og hvem har du her, siden du her har hugget dig ut en grav, du som hugger dig ut en grav i høiden, huler dig ut en bolig i berget?
What are thou doing here? And whom have thou here, that thou have hewed thee out here a sepulcher? Hewing him out a sepulcher on high, carving a habitation for himself in the rock!
17 Se, Herren skal slynge dig, ja slynge dig bort, mann! Han skal rulle dig sammen,
Behold, Jehovah, like a strong man, will hurl thee away violently. Yea, he will wrap thee up closely.
18 han skal nøste dig til et nøste og kaste dig som en ball bort til et vidtstrakt land; dit skal du, og der skal du dø, og dit skal dine herlige vogner, du skamflekk for din herres hus!
He will surely wind thee round and round, tossing like a ball into a large country. There thou shall die, and there the chariots of thy glory shall be, thou shame of thy lord's house.
19 Jeg vil støte dig bort fra din post, og fra din plass skal du bli kastet ned.
And I will thrust thee from thine office, and thou shall be pulled down from thy station.
20 Og på den dag vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias' sønn,
And it shall come to pass in that day, that I will call my servant Eliakim the son of Hilkiah.
21 og jeg vil klæ ham i din kjortel og binde ditt belte om ham og gi din makt i hans hånd, og han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.
And I will clothe him with thy robe, and strengthen him with thy belt. And I will commit thy government into his hand, and he shall be a father to the inhabitants of Jerusalem, and to the house of Judah.
22 Og jeg vil legge nøklen til Davids hus på hans skulder, og han skal lukke op, og ingen lukke til, og lukke til, og ingen lukke op.
And I will lay the key of the house of David upon his shoulder, and he shall open, and none shall shut, and he shall shut, and none shall open.
23 Og jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli et æressete for sin fars hus.
And I will fasten him as a nail in a sure place, and he shall be for a throne of glory to his father's house.
24 Og de skal henge på ham hele tyngden av hans fars hus, de edle og de ville skudd, alle småkarene, både fatene og alle krukkene.
And they shall hang upon him all the glory of his father's house, the offspring and the issue, every small vessel, from the cups even to all the flagons.
25 På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som var festet på et sikkert sted, løsne; den skal hugges av og falle ned, og den byrde som hang på den, skal ødelegges; for Herren har talt.
In that day, says Jehovah of hosts, the nail that was fastened in a sure place shall give way, and it shall be hewn down, and fall. And the burden that was upon it shall be cut off, for Jehovah has spoken it.
