< Esaias 21 >
1 Utsagn om Havørkenen. Som stormvinder i ørkenen farer frem, kommer det fra ørkenen, fra det forferdelige land.
Umthwalo wenkangala yolwandle. Njengokudlula kwezivunguzane eningizimu, kuzavela enkangala, elizweni elesabekayo.
2 Et hårdt syn er mig kunngjort: Røveren røver og ødeleggeren ødelegger. Dra op, Elam! Treng på, Media! Hvert sukk gjør jeg ende på.
Ngaziswe umbono olukhuni; umkhohlisi wenza ngenkohliso, lomchithi uyachitha. Yenyuka Elamu, uvimbezele Mede; ngiqede konke ukububula kwayo.
3 Derfor er mine lender fulle av smerte, veer har grepet mig, som den fødendes veer; jeg vrir mig så jeg ikke kan høre; jeg er forferdet så jeg ikke kan se.
Ngenxa yalokhu ukhalo lwami lugcwele ubuhlungu, imihelo ingibambile njengemihelo yobelethayo; ngagotshiswa ngenxa yokuzwa, ngadideka ngenxa yokubona.
4 Mitt sinn er forvirret, redsel har forferdet mig; aftenen, som var min lyst, har han gjort til redsel for mig.
Inhliziyo yami yaduha, uvalo lwangesabisa; ukuhwalala engikuloyisayo wakwenza kwaba yikuthuthumela kimi.
5 De dekker bordet, vakten våker, de eter og drikker - op, I høvdinger, smør skjoldene!
Lungisa itafula, linda emphotshongweni wokulinda, dlana, unathe; sukumani, ziphathamandla, ligcobe isihlangu.
6 For så sa Herren til mig: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde.
Ngoba yatsho njalo iNkosi kimi: Hamba umise umlindi; akhulume akubonayo.
7 Og ser han et tog av ryttere, par efter par, et tog av asener, et tog av kameler, da skal han gi akt, gi nøie akt.
Wasebona inqola, abagadi bamabhiza ababili, inqola kababhemi, inqola yekamela; walalela ngesineke, ngesineke esikhulu.
8 Da ropte han som en løve: Herre, på vakt står jeg alltid om dagen, og på min post er jeg stilt hver en natt;
Wasememeza esithi: Isilwane, Nkosi, ngimi njalonjalo emphotshongweni wokulinda emini, njalo ngimi emlindweni ubusuku bonke.
9 men se der! Der kommer et tog av ridende menn, par av ryttere! - Og han tok til orde og sa: Falt, falt er Babel, og alle dets guders billeder har han knust og kastet til jorden.
Khangela-ke, nansi inqola yomuntu isiza, labagadi bamabhiza ababili. Wasephendula wathi: Iwile, iwile iBhabhiloni; lazo zonke izithombe ezibaziweyo zabonkulunkulu bayo uzidilizele emhlabathini.
10 Du mitt knuste, mitt gjennemtreskede folk! Det jeg har hørt av Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for eder.
Lina okubhuliweyo kwami, lamabele ebala lami lokubhulela, engikuzwileyo eNkosini yamabandla, uNkulunkulu kaIsrayeli, ngilitshelile khona.
11 Utsagn om Duma. Til mig roper de fra Se'ir: Vekter! Hvor langt er det på natten? Vekter! Hvor langt er det på natten?
Umthwalo weDuma. Uyangimemeza eseSeyiri esithi: Mlindi, uthini ngobusuku? Mlindi, uthini ngobusuku?
12 Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt; vil I spørre, så spør - kom igjen!
Umlindi wathi: Kuyeza ukusa, lobusuku futhi. Uba libuza, buzani, libuye, lize.
13 Utsagn mot Arabia. I skogen i Arabia skal I overnatte, I karavaner av dedanitter!
Umthwalo phezu kweArabhiya. Ehlathini leArabhiya lizalala ubusuku, lina zindwendwe zeDedani.
14 Ut til de tørste fører de vann; de som bor i Temas land, kommer de flyktende i møte med brød;
Mletheleni omileyo amanzi. Abahlali belizwe leTema bahlangabeza obalekayo ngokudla.
15 for de flykter for sverdet, for det dragne sverd og den spente bue og for krigens trykk.
Ngoba babalekela izinkemba, inkemba ehwatshiweyo, ledandili eligotshiweyo, lobunzima bempi.
16 For så har Herren sagt til mig: Om et år, således som en dagarbeider regner året, skal det være forbi med all Kedars herlighet.
Ngoba itsho njalo iNkosi kimi: Kusesephakathi komnyaka, njengeminyaka yoqhatshiweyo, lonke udumo lweKedari luzaphela.
17 Og tallet på de buer som levnes Kedars helter, skal bli lite; for Herren, Israels Gud, har talt.
Lensali yenani labatshoki, amaqhawe amaKedari, bazakuba balutshwana. Ngoba iNkosi uNkulunkulu kaIsrayeli isikhulumile.