< Esaias 2 >
1 Det ord som Esaias, sønn av Amos, mottok i et syn om Juda og Jerusalem.
This is the message that was revealed to Isaiah son of Amoz concerning Judah and Jerusalem:
2 Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høit hevet over alle høider, og alle hedningefolk skal strømme til det.
In the last days the mountain of the house of the LORD will be established as the chief of the mountains; it will be raised above the hills, and all nations will stream to it.
3 Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.
And many peoples will come and say: “Come, let us go up to the mountain of the LORD, to the house of the God of Jacob. He will teach us His ways so that we may walk in His paths.” For the law will go forth from Zion, and the word of the LORD from Jerusalem.
4 Og han skal dømme mellem hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig.
Then He will judge between the nations and arbitrate for many peoples. They will beat their swords into plowshares and their spears into pruning hooks. Nation will no longer take up the sword against nation, nor train anymore for war.
5 Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys!
Come, O house of Jacob, let us walk in the light of the LORD.
6 For du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av Østerlands kunster og spår av skyene som filistrene, og mennesker av fremmed ætt drar de inn i landet i mengde.
For You have abandoned Your people, the house of Jacob, because they are filled with influences from the east; they are soothsayers like the Philistines; they strike hands with the children of foreigners.
7 Deres land blev fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på dets skatter; deres land blev fullt av hester, og det er ingen ende på dets vogner;
Their land is full of silver and gold, with no limit to their treasures; their land is full of horses, with no limit to their chariots.
8 deres land blev fullt av avguder; de tilbeder sine henders verk, det deres fingrer har gjort.
Their land is full of idols; they bow down to the work of their hands, to what their fingers have made.
9 Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket - tilgi dem ikke!
So mankind is brought low, and man is humbled— do not forgive them!
10 Gå inn i fjellet og skjul dig i støvet for Herrens gru og for hans høihets herlighet!
Go into the rocks and hide in the dust from the terror of the LORD and the splendor of His majesty.
11 Menneskets stolte øine blir ydmyket, og mennenes stolthet blir bøiet, og Herren alene er høi på den dag.
The proud look of man will be humbled, and the loftiness of men brought low; the LORD alone will be exalted in that day.
12 For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høit og over alt ophøiet, så det blir ydmyket,
For the Day of the LORD of Hosts will come against all the proud and lofty, against all that is exalted— it will be humbled—
13 både over alle Libanons sedrer, de høie og ophøiede, og over alle Basans eker
against all the cedars of Lebanon, lofty and lifted up, against all the oaks of Bashan,
14 og over alle de høie fjell og over alle de stolte høider
against all the tall mountains, against all the high hills,
15 og over hvert høit tårn og over hver fast mur
against every high tower, against every fortified wall,
16 og over alle Tarsis-skib og over alt som er fagert å skue.
against every ship of Tarshish, and against every stately vessel.
17 Og menneskets overmot blir bøiet, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høi på den dag.
So the pride of man will be brought low, and the loftiness of men will be humbled; the LORD alone will be exalted in that day,
18 Og avgudene - med dem er det helt forbi.
and the idols will vanish completely.
19 Og folk skal gå inn i fjellhulene og i jordens revner for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.
Men will flee to caves in the rocks and holes in the ground, away from the terror of the LORD and from the splendor of His majesty, when He rises to shake the earth.
20 På den dag skal menneskene kaste sine guder av sølv og gull, som de har gjort sig for å tilbede dem, bort til muldvarpene og flaggermusene
In that day men will cast away to the moles and bats their idols of silver and gold— the idols they made to worship.
21 og gå inn i fjellkløftene og i berghulene for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.
They will flee to caverns in the rocks and crevices in the cliffs, away from the terror of the LORD and from the splendor of His majesty, when He rises to shake the earth.
22 Hold da op med å stole på mennesket, i hvis nese det bare er et pust! Hvad er han å akte for?
Put no more trust in man, who has only the breath in his nostrils. Of what account is he?