Esaias 2
1 Det ord som Esaias, sønn av Amos, mottok i et syn om Juda og Jerusalem.
Ma e fweny mane Isaya wuod Amoz noneno kuom Juda kod Jerusalem:
2 Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høit hevet over alle høider, og alle hedningefolk skal strømme til det.
E ndalo giko got mogerie hekalu mar Jehova Nyasaye nobed gi teko e kind gode duto molwore, kendo ibiro tingʼe malo moyombo gode duto kendo ogendini duto nobi ma pongʼe.
3 Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.
Ogendini mangʼeny nobi kawacho niya, “Biuru wadhi e got mar Jehova Nyasaye, e od Nyasach Jakobo. Enopuonjwa wechene mondo wawuothie e yorene.” Chik nowuog Sayun, kendo wach Jehova Nyasaye nowuog koa Jerusalem.
4 Og han skal dømme mellem hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig.
Obiro ngʼado bura e kind ogendini kendo nokel kwe e kind ogendini mangʼeny. Ginithedh ligengligi olokre kwe mag pur kendo tongegi ginithedhi olokre pende keyo. Onge piny mano kedi gi nyawadgi gi ligangla bende ok ginichak gipuonjre ne lweny kendo.
5 Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys!
Yaye od Jakobo, biuru mondo wawuoth e ler mar Jehova Nyasaye.
6 For du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av Østerlands kunster og spår av skyene som filistrene, og mennesker av fremmed ætt drar de inn i landet i mengde.
Yaye Jehova Nyasaye, isejwangʼo jogi, jogi ma nyikwa Jakobo. Gipongʼ gi timbe mag mudho kod timbe mag jwok moa yo wuok chiengʼ, gitimo timbe jwok ka jo-Filistia, kendo gin e winjruok gi joma ok oyie.
7 Deres land blev fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på dets skatter; deres land blev fullt av hester, og det er ingen ende på dets vogner;
Pinygi opongʼ gi fedha kod dhahabu; kendo mwandugi okadho akwana. Pinygi opongʼ kod farese; ngechegi mag lweny okadho akwana.
8 deres land blev fullt av avguder; de tilbeder sine henders verk, det deres fingrer har gjort.
Pinygi opongʼ kod nyiseche manono; gilamo gik ma gipayo kod lwetgi, gigo ma lwetgi ema oloso.
9 Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket - tilgi dem ikke!
Omiyo dhano nodwok piny kendo ogendini mangʼeny noma teko, kuom mano ok nowenegi.
10 Gå inn i fjellet og skjul dig i støvet for Herrens gru og for hans høihets herlighet!
Donjuru e buche manie kind lwendni, ponduru e buche manie lowo ka luoro omakou nikech, duongʼ malich mar Jehova Nyasaye kod tekone!
11 Menneskets stolte øine blir ydmyket, og mennenes stolthet blir bøiet, og Herren alene er høi på den dag.
Wangʼ teko mar ngʼama janjore nothir kendo sunga mag ji nodwok piny; Jehova Nyasaye kende ema notingʼ nyinge malo odiechiengno.
12 For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høit og over alt ophøiet, så det blir ydmyket,
Jehova Nyasaye Maratego owalo odiechiengʼ manokumie josunga, joma kawore gi jogo matingʼore malo duto (mi nodwokgi piny),
13 både over alle Libanons sedrer, de høie og ophøiede, og over alle Basans eker
nimar yiende sida duto maboyo moriere man Lebanon kendo yiende mag ober duto man Bashan,
14 og over alle de høie fjell og over alle de stolte høider
kaachiel gi gode maboyo duto gi gode matindo duto motingʼore malo,
15 og over hvert høit tårn og over hver fast mur
gi kuonde moger malo mag jorito, kendo gi ohinga mochiel motegno,
16 og over alle Tarsis-skib og over alt som er fagert å skue.
kod meli mangʼeny duto mag ohala gi yiedhi molos mabeyo.
17 Og menneskets overmot blir bøiet, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høi på den dag.
Wich teko mar dhano ibiro dwoko piny kendo sunga mag ji nothir, mi Jehova Nyasaye kende ema notingʼ malo odiechiengno,
18 Og avgudene - med dem er det helt forbi.
kendo nyiseche manono notiek pep.
19 Og folk skal gå inn i fjellhulene og i jordens revner for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.
Ji noring kapondo e buche manie kind lwendni to gi buche manie lowo, ka luoro omakogi nikech duongʼ malich mar Jehova Nyasaye, kod e kindeno mano thinyre mondo oyieng piny.
20 På den dag skal menneskene kaste sine guder av sølv og gull, som de har gjort sig for å tilbede dem, bort til muldvarpene og flaggermusene
E kindeno ji nojwangʼ nyiseche manono molos gi fedha kod dhahabu ma yande gilamo, kaachiel gi oyieyo kod olik tiga.
21 og gå inn i fjellkløftene og i berghulene for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.
Ji noring kapondo e buche manie kind lwendni kod buche manie kor lwanda, ka luoro omakogi nikech duongʼ malich mar Jehova Nyasaye kod tekone, e kindeno mano thinyre mondo oyieng piny.
22 Hold da op med å stole på mennesket, i hvis nese det bare er et pust! Hvad er han å akte for?
We keto genoni kuom dhano nimar dhano, en mana muya kende mawuok e ume. Koso en angʼo man kuome maber?
