< Esaias 18 >
1 Hør, du land med hvinende vinger bortenfor Etiopias strømmer,
Aⱨ, Efiopiyǝ dǝryalirining boyliridiki ⱪanatlarning wiȥildiƣan awazliri bilǝn ⱪaplanƣan yǝr-zemin! — Sǝn ⱪomux kemilǝr üstidǝ ǝlqilǝrni dengizdin ɵtküzüp ǝwǝtisǝn; — I yǝl tapan hǝwǝrqilǝr, Egiz boyluⱪ ⱨǝm siliⱪ terilik bir ǝlgǝ, Yiraⱪ-yeⱪinlarƣa ⱪorⱪunq bolidiƣan bir millǝtkǝ, Zemini dǝryalar tǝripidin bɵlüngǝn, Küqlük, tajawuzqi bir ǝlgǝ [ⱪaytip] beringlar!
2 du som sender bud over havet og i rørbåter over vannene! Gå avsted, I raske sendebud, til det ranke folk med den glinsende hud, til det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer!
3 Alle I jorderikes innbyggere, I som bor på jorden! Når det løftes banner på fjellene, da se til, og når det støtes i basun, da hør efter!
Jaⱨanda turuwatⱪanlarning ⱨǝmmisi, Jimiki yǝr yüzidikilǝr! Taƣlarda bir tuƣ kɵtürülgǝndila, Kɵrünglar! Kanay qelinƣandila, Anglanglar!
4 For så sa Herren til mig: Jeg vil være stille og se til i min bolig når heten brenner på en solskinnsdag, når skyen dugger i høstens hete.
Qünki Pǝrwǝrdigar manga mundaⱪ dedi: — Mǝn tinqliⱪta turimǝn, Nur üstidǝ yalildap turƣan issiⱪtǝk, Issiⱪ ⱨosul mǝzgilidiki xǝbnǝmlik buluttǝk, Ɵz turalƣumda kɵzitimǝn;
5 For før høsten, når blomstringen er til ende, og blomsten blir til en modnende drue, da skjærer han rankene av med havekniver, og kvistene hugger han av og fører dem bort.
Qünki ⱨosul elix aldida, Üzüm qeqǝkligǝndin keyin, Qeqǝklǝr üzüm bolƣanda, U putiƣuqi piqaⱪlar bilǝn bihlarni kesip, Ⱨǝm xahlirini kesip taxlaydu.
6 De blir alle overlatt til fjellenes rovfugler og til landets ville dyr; rovfuglene skal holde til der om sommeren, og alle landets ville dyr om vinteren.
Ular yiƣixturulup taƣdiki alƣur ⱪuxlarƣa, Yǝr yüzidiki ⱨaywanlarƣa ⱪaldurulidu. Alƣur ⱪuxlar ulardin ozuⱪlinip yazni ɵtküzidu, Yǝr yüzidiki ⱨaywanlar ular bilǝn ⱪixni ɵtküzidu.
7 På den tid skal det bæres gaver til Herren, hærskarenes Gud, fra det ranke folk med den glinsende hud, fra det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer - til det sted hvor Herrens, hærskarenes Guds navn bor, til Sions berg.
Xu künidǝ samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarƣa bir sowƣat elip kelinidu; Yǝni egiz boyluⱪ ⱨǝm siliⱪ terilik bir millǝttin, Yiraⱪ-yeⱪinlarƣa ⱪorⱪunq bolidiƣan bir ǝldin, Zemini dǝryalar tǝripidin bɵlüngǝn, Küqlük, tajawuzqi bir millǝttin berilidu; Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari Pǝrwǝrdigarning nami bolƣan jayƣa, Yǝni Zion teƣiƣa elip kelinidu.