< Esaias 18 >
1 Hør, du land med hvinende vinger bortenfor Etiopias strømmer,
Ai da terra que ensombreia com as suas asas, que está além dos rios da Ethiopia,
2 du som sender bud over havet og i rørbåter over vannene! Gå avsted, I raske sendebud, til det ranke folk med den glinsende hud, til det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer!
Que envia embaixadores por mar, e em navios de junco sobre as águas, dizendo: Ide, mensageiros ligeiros, à nação arrastada e pelada, a um povo terrível desde o seu princípio e daí em diante; a uma nação de regra em regra e de atropelar, cuja terra despojam os rios
3 Alle I jorderikes innbyggere, I som bor på jorden! Når det løftes banner på fjellene, da se til, og når det støtes i basun, da hør efter!
Vós, todos os habitadores do mundo, e vós os moradores da terra, quando se arvorar a bandeira nos montes, o vereis; e quando se tocar a trombeta, o ouvireis.
4 For så sa Herren til mig: Jeg vil være stille og se til i min bolig når heten brenner på en solskinnsdag, når skyen dugger i høstens hete.
Porque assim me disse o Senhor: Estarei quieto, olhando desde a minha morada, como o ardor resplandecente depois da chuva, como a nuvem do orvalho no ardor da sega.
5 For før høsten, når blomstringen er til ende, og blomsten blir til en modnende drue, da skjærer han rankene av med havekniver, og kvistene hugger han av og fører dem bort.
Porque antes da sega, quando já o gomo está perfeito, e as uvas verdes amadurecem depois de brotarem, então podará os sarmentos com a podoa, e, cortando os ramos, os tirará dali.
6 De blir alle overlatt til fjellenes rovfugler og til landets ville dyr; rovfuglene skal holde til der om sommeren, og alle landets ville dyr om vinteren.
Juntamente serão deixados às aves dos montes e aos animais da terra: e sobre eles passarão o verão as aves de rapina, e todos os animais da terra invernarão sobre eles.
7 På den tid skal det bæres gaver til Herren, hærskarenes Gud, fra det ranke folk med den glinsende hud, fra det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer - til det sted hvor Herrens, hærskarenes Guds navn bor, til Sions berg.
Naquele tempo trará um presente ao Senhor dos exércitos o povo arrastado e pelado, e o povo terrível desde o seu princípio e daí em diante; uma nação de regra em regra e de atropelar, cuja terra despojam os rios, ao lugar do nome do Senhor dos exércitos, ao monte de Sião.