< Esaias 18 >
1 Hør, du land med hvinende vinger bortenfor Etiopias strømmer,
Ho! thou land of rustling wings, Beyond the rivers of Ethiopia!
2 du som sender bud over havet og i rørbåter over vannene! Gå avsted, I raske sendebud, til det ranke folk med den glinsende hud, til det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer!
That sendest thy messengers upon the sea, In reed-boats upon the face of the waters: Go, ye swift messengers, to a nation tall and fair, To a people terrible from the first and onward, To a mighty, victorious people, Whose land is divided by rivers!
3 Alle I jorderikes innbyggere, I som bor på jorden! Når det løftes banner på fjellene, da se til, og når det støtes i basun, da hør efter!
All ye inhabitants of the world, ye that dwell on the earth, When the standard is lifted up on the mountains, behold! When the trumpet is sounded, hear!
4 For så sa Herren til mig: Jeg vil være stille og se til i min bolig når heten brenner på en solskinnsdag, når skyen dugger i høstens hete.
For thus hath Jehovah said to me: “I will sit still, and look on from my dwelling-place, Like a serene heat when the sun shineth, Like a dewy cloud in the heat of harvest.”
5 For før høsten, når blomstringen er til ende, og blomsten blir til en modnende drue, da skjærer han rankene av med havekniver, og kvistene hugger han av og fører dem bort.
But before the vintage, when the bud is gone, And the blossom is ripening into a swelling grape, He shall cut off the shoots with pruning-hooks, And the branches he shall take away and cut down.
6 De blir alle overlatt til fjellenes rovfugler og til landets ville dyr; rovfuglene skal holde til der om sommeren, og alle landets ville dyr om vinteren.
They shall be left together to the ravenous birds of the mountains, And to the wild beasts of the earth. The ravenous birds shall summer upon it, And every wild beast of the earth shall winter upon it.
7 På den tid skal det bæres gaver til Herren, hærskarenes Gud, fra det ranke folk med den glinsende hud, fra det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer - til det sted hvor Herrens, hærskarenes Guds navn bor, til Sions berg.
At that time shall gifts be brought to Jehovah of hosts From a nation tall and fair, From a people terrible from the first and onward, A mighty, victorious people, Whose land is divided by rivers, To the dwelling-place of Jehovah of hosts, to mount Zion.