Esaias 18
1 Hør, du land med hvinende vinger bortenfor Etiopias strømmer,
Ngaijin, Ethiopia-kong lha jap ging banga ging jeju gam, Nile vadung ho gal’a um,
2 du som sender bud over havet og i rørbåter over vannene! Gå avsted, I raske sendebud, til det ranke folk med den glinsende hud, til det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer!
palaiho a vadungu lhang lang geija mangang tah a kong’a ahin sollu. Cheuvin palai mangang ho! Hiche thuhil hi vun nampet misangho gapeu vin, anai le gamla a um tijat umte, nam tha hat leh gal jou mite, agam u vadung hon a hopkhen mite henga chun,
3 Alle I jorderikes innbyggere, I som bor på jorden! Når det løftes banner på fjellene, da se til, og når det støtes i basun, da hør efter!
Nangho vannoi ja chengho, leiset chunga hing jousen-lhang chunga kagal ponlap kahin khaisang teng, veuvin! Kelcha ki kahin mut teng, ana ngaijun!
4 For så sa Herren til mig: Jeg vil være stille og se til i min bolig når heten brenner på en solskinnsdag, når skyen dugger i høstens hete.
Ajehchu Pakaijin hitin eiseipeh in; “Ka umna akona thip chetna kahin vetding-nipi laiya oltah a ahungsat cheh cheh banga, jingkah daitui chang le mim kikhop tup jouva a hung lhah banga khu”.
5 For før høsten, når blomstringen er til ende, og blomsten blir til en modnende drue, da skjærer han rankene av med havekniver, og kvistene hugger han av og fører dem bort.
Gal nasat pat masanga jong, nathil gonho lengpithei banga ahung minset teng, Pakai jin bahche a ache kim ding ahi athah hung kehdoh ho chu. Abah hung kipha jal ho achelhah a apampai ding ahi.
6 De blir alle overlatt til fjellenes rovfugler og til landets ville dyr; rovfuglene skal holde til der om sommeren, og alle landets ville dyr om vinteren.
Muthong holeh gamsaho dinga na sepai gal hang ho loujaova athisa kidalha ding ahiuve. Nipi lai sung se amu thong hon thilong ho chunga kisa lel diu ahi. Phalbi lai sungse a agu ho aket diu ahi.
7 På den tid skal det bæres gaver til Herren, hærskarenes Gud, fra det ranke folk med den glinsende hud, fra det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer - til det sted hvor Herrens, hærskarenes Guds navn bor, til Sions berg.
Hiche phatteng a gamsung u vadung in ahop khen, mi sang leh vun namte, sah le lhangin akichat te, thahattah te akon, Pakai tha neipen in thilpeh amuding ahi. Hiche thil pehding ho chu van janel Pakai umna mun Jerusalem a ahin choidiu ahi.
