< Esaias 17 >
1 Utsagn om Damaskus. Se, Damaskus skal ophøre å være en by og bli til en grusdynge.
Damaskas kho hoi kâkuen e lawk teh, Khenhaw! Damaskas kho teh kho lah awm mahoeh toe. Ka rawk e songnawng lah doeh ao han toe.
2 Aroers byer blir forlatt; hjorder tar dem i eie og leirer sig der, og der er ingen som skremmer dem.
Aroer khonaw teh kahrawngum, saringnaw ni pânae lah, yannae lah awm vaiteh, ka hrui hane apihai awm mahoeh.
3 Og det skal være slutt med festninger i Efra'im og med kongedømmet i Damaskus og med resten av Syria; det skal gå med dem som med Israels barns herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
Rapan teh Ephraim kho hoi a kahma han. Uknaeram teh Damaskas kho hoi a kahma han. Kacawie Sirianaw teh Isarelnaw e bawilennae patetlah ao awh han, telah ransahu BAWIPA ni ati.
4 På den tid skal Jakobs herlighet bli ringe, og folkets fete kropp skal tæres bort.
Hote hnin dawkvah, Jakop bawilennae teh a roum han, a thâwnae teh a kamsoe han.
5 Det skal gå som når en griper om det stående korn, og hans arm skjærer aksene, og det skal gå som når en sanker aks i Refa'im-dalen.
Cang ka a kung ni cavuinaw a pâkhueng navah, a kut hoi cavuinaw a a awh e patetlah Rephaim yawn dawk cavui pâhma e racawng e patetlah ao han.
6 Bare en efterhøst skal bli tilovers der, som når de slår ned oliven; to, tre bær øverst i toppen, fire, fem på grenene av frukttreet, sier Herren, Israels Gud.
Hatei, olive paw hah karuek toteh, a som dawk kahni kathum touh ka paw e a kang, paw rah pawiteh, pali panga touh ouk ao e patetlah pâhma e cang a cawi nahanlah ao han telah Isarelnaw e Bawipa Jehovah ni ati.
7 På den tid skal mennesket vende sitt blikk til sin skaper, og hans øine skal se op til Israels Hellige;
Hat hnin vah, tami ni kasakkung koe a khet vaiteh, a mit ni Isarelnaw e kathounge Cathut hah a bari han.
8 han skal ikke vende sitt blikk til de alter hans hender har gjort, og ikke se på det hans fingrer har laget, hverken på Astarte-støttene eller på solstøttene.
Amamouh ni a kut hoi a sak awh e khoungroenaw koe kangvawi awh mahoeh. Amamae kutdawnnaw hoi a sak awh e hmuitui sawinae Asherim khoungroenaw koe lah kangvawi awh mahoeh.
9 På den tid skal Israels faste byer bli som de forlatte steder i skogen og på høidene, de som blev forlatt for Israels barns skyld, og landet skal bli til en ørken.
Hat hnin dawkvah, amamae kacakpounge khonaw teh, Isarelnaw kecu dawk a ceitakhai e kahrawngum hoi monsom patetlah ao vaiteh, kingkadi e lah ao han.
10 For du glemte din frelses Gud, og din styrkes klippe kom du ikke i hu; derfor planter du herlige haver og setter fremmede ranker i dem.
Bangkongtetpawiteh, nang teh nama e rungngangnae Cathut hah na pahnim teh, nama e kânguenae talung hah pouk dounnae na tawn hoeh. Hatdawkvah, nang ni na ngai e thingthairompo na ung eiteh, ramlouknaw e misur kang hah na ung han.
11 På den dag du planter, gjerder du om dem, og om morgenen får du din plantning til å blomstre; men avlingen blir borte på sykdommens dag, og smerten er ulægelig.
Na ungnae hnin dawkvah, na roung sak teh, cati na patuenae amom vah, a pei na pei sak han. Hatei, patawnae hoi kahmat thai hoeh e runae a tho hnin navah, caticamu anae tueng a kahma han.
12 Ve! Det bruser av mange folk! Det bruser som havet. Det larmer av folkeslag! Det larmer som mektige vann larmer.
Aya! miphunnaw e hramki lawk bo aw. Ahnimouh teh, athakaawme tui a cairing e patetlah a cairing awh han.
13 Ja, det larmer av folkeslag som mange vann larmer; men han truer dem, og de flyr langt bort; de jages avsted som agner for vinden oppe på fjellene og som støvhvirvel for stormen.
Miphunnaw teh tui moikapap e a cairing e patetlah ka cairing awh nakunghai, Bawipa nang ni ahnimanaw hah na yue toteh, ahlanae koe a yawng awh han. Mon vah kahlî palek e cahik patetlah bongparui ni a sin e songnawng patetlah pâlei lah ao awh han.
14 Ved aftens tid, se, da er det forferdelse; før morgenen er de ikke mere til. Således går det dem som plyndrer oss, dette er deres lodd som raner hos oss.
Kanî a khup navah khenhaw! taki a tho poung khe. Khodai totouh ahnimouh awm mahoeh toe. Hethateh, maimouh na ka tuk ni teh na ka lawm e naw ni a coe awh hane ham, maimouh na ka lawm e naw koe kabawt hane cungpam doeh.