Esaias 16
1 Send landsherren de lam han skal ha, fra Sela gjennem ørkenen til Sions datters berg!
Send a lamb [the] ruler of [the] land from Sela [the] wilderness towards to [the] mountain of [the] daughter of Zion.
2 Som flagrende fugler, lik unger som er jaget bort fra redet, skal Moabs døtre være ved Arnons ferjesteder.
And it will be like a bird fluttering a nest sent away they will be [the] daughters of Moab [the] fords of Arnon.
3 Gi råd, finn utvei for oss! La din skygge midt på dagen være som natten! Skjul de fordrevne, forråd ikke dem som flykter!
(Bring *Q(K)*) counsel make a decision make like night shade your in [the] middle of [the] noon hide outcasts a fugitive may not you expose.
4 La mine fordrevne barn få herberge hos dig! Vær et skjul for Moab mot ødeleggeren! For det er forbi med voldsmannen, ødeleggelsen får ende, undertrykkerne blir borte av landet.
Let them sojourn among you outcasts my Moab be a shelter of them from before [the] destroyer if he will come to an end the oppressor it will cease devastation they will be finished [the] trampler from the land.
5 Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.
And it will be established in covenant loyalty a throne and he will sit on it in faithfulness in [the] tent of David [one who] judges and [one who] seeks justice and [one] prompt of righteousness.
6 Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets stolthet, dets overmot og dets storaktighet, dets tomme skryt.
We have heard [the] pride of Moab proud very haughtiness its and pride its and arrogance its [are] not right empty boasts its.
7 Derfor skal Moab klage over Moab, alle skal klage; over Kir-Haresets druekaker skal I sukke i dyp sorg.
Therefore it will wail Moab for Moab all of it it will wail for [the] raisin-cakes of Kir Hareseth you will groan only stricken people.
8 For Hesbons marker er visnet, og Sibmas vintre, hvis edle ranker slo folkenes herskere til jorden; de nådde like til Jaser og forvillet sig ut i ørkenen; dets kvister bredte sig ut og gikk over havet.
For [the] fields of Heshbon it has withered [the] vine[s] of Sibmah rulers of nations they have struck down choice grapes its to Jazer they reached they wandered [the] wilderness shoots its they were spread out they passed over [the] sea.
9 Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre; jeg vanner dig med mine tårer, Hesbon, og dig El'ale! For over din frukthøst og over din kornhøst faller frydeskrik.
There-fore I weep with [the] weeping of Jazer [the] vine[s] of Sibmah I water abundantly you tear[s] my O Heshbon and Elealeh for on summer fruit your and on harvest your shouting it has fallen.
10 Og glede og fryd tas bort fra frukthavene, og i vingårdene lyder ingen frydesang, intet jubelrop; ingen treder vin i persekarene; frydeskriket gjør jeg ende på.
And it will be removed gladness and rejoicing from the orchard and in the vineyards not anything will be sung not anything will be shouted wine in the wine-presses not he will tread the treader shouting I have made to cease.
11 Derfor bruser mitt indre for Moab som en citar, og mitt hjerte for Kir-Heres.
There-fore inward parts my for Moab like harp they make a sound and inner being my for Kir Heres.
12 Og når Moab har møtt frem på offerhaugen og trettet sig ut der, og det går til sin helligdom for å bede, da utretter det intet.
And it will be that it has presented itself if it has wearied itself Moab on the high place and it will come to sanctuary its to pray and not it will prevail.
13 Dette er det ord som Herren fordum talte mot Moab.
This [is] the word which he has spoken Yahweh concerning Moab from then.
14 Men nu taler Herren og sier: Innen tre år, således som en dagarbeider regner årene, skal Moabs herlighet være aktet ringe tross hele dets store folkemengde, og det som blir levnet, skal være lite og ringe og ikke meget verdt.
And now he says Yahweh saying in three years like [the] years of a hired laborer and it will be lightly esteemed [the] honor of Moab for all the multitude great and a remnant little smallness not [will be] mighty.
