Esaias 16
1 Send landsherren de lam han skal ha, fra Sela gjennem ørkenen til Sions datters berg!
Kawuru rombe koa Sela kungʼadogo thim mondo uterne ruodh piny, modak e got mar Nyar Sayun kaka gir chiwo.
2 Som flagrende fugler, lik unger som er jaget bort fra redet, skal Moabs døtre være ved Arnons ferjesteder.
Mana kaka nyithind winy moketh odgi mafuyo koni gi koni, e kaka mond jo-Moab nodongʼ e kar otuodo manie Aora Arnon.
3 Gi råd, finn utvei for oss! La din skygge midt på dagen være som natten! Skjul de fordrevne, forråd ikke dem som flykter!
“Ngʼadnwauru rieko, nyiswa gima onego watim. Pandwauru mondo kik yudwa kendo panduru jowa moringo lweny, kendo kik uyie mondo omaki joma oseringo.
4 La mine fordrevne barn få herberge hos dig! Vær et skjul for Moab mot ødeleggeren! For det er forbi med voldsmannen, ødeleggelsen får ende, undertrykkerne blir borte av landet.
We jo-Moab moringo lweny odag kodu kendo bednegi ragengʼ kuom jakethgi.” Ngʼatno masandogi tekone norum, kendo kethruok notieki; mi jathir ji nolal nono e piny.
5 Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.
Kuom hera, loch nogur; kuom adiera ngʼato nobedie lojno, ngʼatno nowuogi e od Daudi, ma en ngʼat mangʼado bura kare, kendo ojiwo timbe mag adieri.
6 Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets stolthet, dets overmot og dets storaktighet, dets tomme skryt.
Wasewinjo sunga mar Moab, kaka otingʼore malo gi wuondruok, kopongʼ gi sunga kod achaya, to dhialruokneno en kayiem nono.
7 Derfor skal Moab klage over Moab, alle skal klage; over Kir-Haresets druekaker skal I sukke i dyp sorg.
Kuom mano jo-Moab dengo, gidengo kaachiel nikech Moab. Ywaguru kendo ubed gi lit nikech jo-Kir Hareseth.
8 For Hesbons marker er visnet, og Sibmas vintre, hvis edle ranker slo folkenes herskere til jorden; de nådde like til Jaser og forvillet sig ut i ørkenen; dets kvister bredte sig ut og gikk over havet.
Puothe mag Heshbon ner, kaachiel gi mzabibu mag Sibma. Jotelo mag ogendini oseketho divai mane berie moloyo, mane ndalo moro ochopo nyaka Jazer, kendo olandore nyaka kar ongoro. Bedene nolawore malach mochopo nyaka nam.
9 Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre; jeg vanner dig med mine tårer, Hesbon, og dig El'ale! For over din frukthøst og over din kornhøst faller frydeskrik.
Omiyo aywak mana kaka Jazer ywak nikech mzabibu mag Sibma. Yaye Heshbon, yaye Eleale, analuoku gi pi wangʼ. Mor ma un-go nikech olembeu mosechiek kendo nikech keyo maru osetieki.
10 Og glede og fryd tas bort fra frukthavene, og i vingårdene lyder ingen frydesang, intet jubelrop; ingen treder vin i persekarene; frydeskriket gjør jeg ende på.
Mor kod ilo norum chuth e puotheu mag olemo kendo onge wer mano wer kata koko manogo e puotheu mag mzabibu; bende onge ngʼato angʼata manochak obi mzabibu e kuonde mag bicho, nimar asetieko mahu mar mor ma un-go.
11 Derfor bruser mitt indre for Moab som en citar, og mitt hjerte for Kir-Heres.
Chunya ywago Moab mana kaywak mar nyatiti, kendo chunya ma iye ywago Kir Hareseth.
12 Og når Moab har møtt frem på offerhaugen og trettet sig ut der, og det går til sin helligdom for å bede, da utretter det intet.
Ka Moab ochopo kuonde hembko mag misengini, to ochandore achanda nono; to kata ka odonjo e kare mar lemo, to en mana kayiem nono.
13 Dette er det ord som Herren fordum talte mot Moab.
Ma e wach ma Jehova Nyasaye nosewacho kuom Moab.
14 Men nu taler Herren og sier: Innen tre år, således som en dagarbeider regner årene, skal Moabs herlighet være aktet ringe tross hele dets store folkemengde, og det som blir levnet, skal være lite og ringe og ikke meget verdt.
To sani Jehova Nyasaye wacho niya: Kapok okadho higni adek, mana kaka ja-otongʼo tiyo kaparo hignige adek ma tije rumogo e kaka duongʼ mar Moab kaachiel gi joge mangʼeny duto none achaya, bende joge ma notony nobed manok kendo mayom yom.
