< Esaias 16 >

1 Send landsherren de lam han skal ha, fra Sela gjennem ørkenen til Sions datters berg!
Zion canu mon dawk kaawm e ram ukkung bawi hanelah, Sela kho hoi kahrawngum lam lahoi tuca hah patawn haw.
2 Som flagrende fugler, lik unger som er jaget bort fra redet, skal Moabs døtre være ved Arnons ferjesteder.
Arnon palang rakanae koe e lamthungnaw dawk, Moab canunaw teh tabu raphoe lah ao teh kamleng e tavanaw patetlah ao awh.
3 Gi råd, finn utvei for oss! La din skygge midt på dagen være som natten! Skjul de fordrevne, forråd ikke dem som flykter!
Pouknae na poe awh haw. Lannae lahoi laideitâtueng awh haw. Kanî tuengtalueng thun nah e na tâhlip hah, karum patetlah awm sak awh haw. Pâlei e naw hah hrawk awh. Ka yawng e naw hah pahnawt awh hanh.
4 La mine fordrevne barn få herberge hos dig! Vær et skjul for Moab mot ødeleggeren! For det er forbi med voldsmannen, ødeleggelsen får ende, undertrykkerne blir borte av landet.
Moab ram hoi a pâlei teh a takhoe e naw hah nangmouh koe rei awm naseh. Ahnimouh karaphoenaw e kut dawk hoi rawngkhan hanelah kângue e lah awm awh. Ka hnephnapnaw ao awh hoeh torei, raphoenae teh a roum torei, reprep ka coungroe e taminaw teh talai van hoi a kahma awh torei teh,
5 Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.
bawitungkhung teh lungpatawnae lahoi a cak han. Hote tahungnae dawkvah, Devit e lukkareiim thung hoi buet touh ni lawkceng vaiteh, lannae hah tawng vaiteh, lannae hah karanglah sak vaiteh, yuemkamcunae lahoi a tahung han.
6 Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets stolthet, dets overmot og dets storaktighet, dets tomme skryt.
Moab e kâoupnae, banghloimaw a kâoup, ahnie lunglennae, a kâoupnae, a kaisuenae pueng teh maimouh ni thai awh toe. A kâoupnae pueng teh ahrawnghrang doeh.
7 Derfor skal Moab klage over Moab, alle skal klage; over Kir-Haresets druekaker skal I sukke i dyp sorg.
Hatdawkvah, Moab khocanaw teh, Moab kho hanelah a cingou awh han. Khoca pueng a cingou awh han. Nangmouh teh Kirhareseth kho e misur vaiyeinaw hanelah na cingou awh han. Ahnimouh teh atangcalah puenghoi runae a kâhmo awh han.
8 For Hesbons marker er visnet, og Sibmas vintre, hvis edle ranker slo folkenes herskere til jorden; de nådde like til Jaser og forvillet sig ut i ørkenen; dets kvister bredte sig ut og gikk over havet.
Bangkongtetpawiteh, Heshbon laikawknaw, Sibmah misurkungnaw teh ketkamyai teh a ke awh toe. Miphunnaw ukkung bawinaw ni misurbomnaw teh a khoe awh toe. Hote akungnaw teh, Jazer kho totouh a pha teh, kahrawngum totouh a yam awh. Hote a kangnaw teh, tuipui ka tapuet lah a yam awh.
9 Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre; jeg vanner dig med mine tårer, Hesbon, og dig El'ale! For over din frukthøst og over din kornhøst faller frydeskrik.
Hatdawkvah, Jazer kho hoi cungtalah Sibmah misurnaw hanelah ka khuika. Oe Heshbon kho hoi Elealeh kho, nang hah ka mitphi hoi cupcup na duk sak han. Bangkongtetpawiteh, nange kompawi a pawhik hoi caâpawi a pawhiknaw teh a kâhat toe.
10 Og glede og fryd tas bort fra frukthavene, og i vingårdene lyder ingen frydesang, intet jubelrop; ingen treder vin i persekarene; frydeskriket gjør jeg ende på.
Lunghawinae hoi nawmnae teh talai kahawi dawk hoi takhoe lah ao toe. Misur takha dawk lunghawinae la saknae awm hoeh. Lunghawinae hoi hramnae awm hoeh. Misur paw katinnaw ni katinnae dawkvah misur paw hah katin awh hoeh. Hramki lawk ka kâhat sak toe.
11 Derfor bruser mitt indre for Moab som en citar, og mitt hjerte for Kir-Heres.
Hatdawkvah, kaie ka lung teh, Moab ram hanelah, ka lungthin teh Kirhareseth kho hanelah ratoung lawk patetlah a cingou toe.
12 Og når Moab har møtt frem på offerhaugen og trettet sig ut der, og det går til sin helligdom for å bede, da utretter det intet.
Moabnaw ni a rasangnae hmuen koe, tawntam laihoi ratoum hanelah, amamae kathounge hmuen koe a tho awh navah, banghai hawinae hmawt awh mahoeh.
13 Dette er det ord som Herren fordum talte mot Moab.
Hethateh, atuvah Moab ram hoi kâkuen e BAWIPA ni a dei e lawk doeh.
14 Men nu taler Herren og sier: Innen tre år, således som en dagarbeider regner årene, skal Moabs herlighet være aktet ringe tross hele dets store folkemengde, og det som blir levnet, skal være lite og ringe og ikke meget verdt.
Atu BAWIPA ni a dei e teh, kum thum touh thung, thaw ka tawk hanlah hlai e ni thaw a tawknae kum patetlah Moab e bawilennae teh tami moikapap ni a khet rahnoum awh han. Kacawie naw teh ekvoi ayounca awh dawkvah, a tha a baw awh ati toe.

< Esaias 16 >