< Esaias 16 >
1 Send landsherren de lam han skal ha, fra Sela gjennem ørkenen til Sions datters berg!
Prae ukkung khaeah tuucaa to paek oh, Sela vangpui hoi praezaek khoek to, Zion canu ohhaih mae khoek to ah paek oh.
2 Som flagrende fugler, lik unger som er jaget bort fra redet, skal Moabs døtre være ved Arnons ferjesteder.
Moab nongpatanawk loe angmah ih tabu to caeh taak moe, kamhet rumram tavaa baktiah, Arnon tui angkathaih ahmuen ah om o tih.
3 Gi råd, finn utvei for oss! La din skygge midt på dagen være som natten! Skjul de fordrevne, forråd ikke dem som flykter!
Poek het ah loe toenghaih hoiah lok to takroek ah; aqum ah kaom na pakhra tahlip baktiah, athun ah doeh omsak ah; haek ih kaminawk to hawk ah; kaproeng kaminawk to haek hmah.
4 La mine fordrevne barn få herberge hos dig! Vær et skjul for Moab mot ødeleggeren! For det er forbi med voldsmannen, ødeleggelsen får ende, undertrykkerne blir borte av landet.
Moab prae thung hoi proeng kaminawk to nangmah khaeah omsak ah loe, parokung ih ban hoi loih thai hanah nihcae abuephaih ah om ah; nang pacaekthlaek kami to om ai boeh moe, parokung doeh boenghaih ah phak boeh; pacaekthlaek kaminawk loe prae thung hoi anghmat o boih boeh.
5 Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.
Palungnathaih hoiah angraeng tangkhang to caksak tih; loktang hoiah kakoi angraeng tangkhang nuiah anghnu kami loe, toenghaih hoiah lok to caek tih, toenghaih to karangah omsak ueloe, David ih kahni imthung ah lok to caek tih boeh.
6 Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets stolthet, dets overmot og dets storaktighet, dets tomme skryt.
Moab amoekhaih to a thaih o boeh; anih loe amoek parai; poeksanghaih, palunglenhaih, palungphuihaih hoiah khosak, toe anih lok amlaihaih loe azom pui ni.
7 Derfor skal Moab klage over Moab, alle skal klage; over Kir-Haresets druekaker skal I sukke i dyp sorg.
To pongah Moab kaminawk loe angmacae hanah hang o tih, kami boih hang o tih; Kir Hareseth vangpui loe amro boeh pongah, nihcae loe hang o tih; to vangpui loe danpaekhaih to yok boeh.
8 For Hesbons marker er visnet, og Sibmas vintre, hvis edle ranker slo folkenes herskere til jorden; de nådde like til Jaser og forvillet sig ut i ørkenen; dets kvister bredte sig ut og gikk over havet.
Heshbon ih lawknawk loe zaek boih boeh moe, Sibmah ih misurkungnawk doeh zai boih boeh; prae ukkungnawk mah kahoih koek misurkungnawk to khaeh o ving boeh; tadoknawk loe Jazer khoek to phak moe, praezaek khoek to amzam o; anih ih tanghangnawk loe amzam o moe, tuipui khoek to phak.
9 Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre; jeg vanner dig med mine tårer, Hesbon, og dig El'ale! For over din frukthøst og over din kornhøst faller frydeskrik.
Jazer vangpui to ka qah haih baktih toengah, Sibmah ih misurkung doeh ka qah haih han; Aw Heshbon hoi Elealeh, ka mikkhraetui hoiah kang bawh o han boeh! Kahmin thingthai to pakhrik moe, cang aah nathuem ah anghoehaih hoiah hang ih lok loe vaihi angqai krang boeh.
10 Og glede og fryd tas bort fra frukthavene, og i vingårdene lyder ingen frydesang, intet jubelrop; ingen treder vin i persekarene; frydeskriket gjør jeg ende på.
Oephaih to lak pae ving boeh pongah, lawk thungah anghoehaih om ai boeh; misur takha thungah laasakhaih hoi hanghaih om mak ai boeh; hanghaih to ka boengsak boeh pongah, misurthaih pasawhhaih ahmuen ah mi mah doeh misurthaih pasaw o mak ai boeh.
11 Derfor bruser mitt indre for Moab som en citar, og mitt hjerte for Kir-Heres.
Ka palungthin loe Moab hanah katoeng baktiah tuen ueloe, kai ih takoh doeh Kir Haresh hanah katoeng baktiah tuen tih.
12 Og når Moab har møtt frem på offerhaugen og trettet sig ut der, og det går til sin helligdom for å bede, da utretter det intet.
Moab loe angmah ih hmuensang ah caeh moe, angpho qawt naah lawkthuih hanah hmuenciim ah akunh, tiah amtueng, toe anih mah pazawk thai mak ai.
13 Dette er det ord som Herren fordum talte mot Moab.
To atue hoi kamtong Moab kawng pongah Angraeng mah hae tiah lok thuihcoek boeh.
14 Men nu taler Herren og sier: Innen tre år, således som en dagarbeider regner årene, skal Moabs herlighet være aktet ringe tross hele dets store folkemengde, og det som blir levnet, skal være lite og ringe og ikke meget verdt.
Toe Angraeng mah, Vaihi tamna ah thlai ih kami hanah saning kroek pae baktih toengah, Moab prae lensawkhaih loe saning thumto thungah, pop parai angmah ih kaminawk boih hoi nawnto hnaphnaehaih ah om o tih, kanghmat kaminawk doeh tamsi o ueloe, thazok o tih boeh, tiah a thuih.