Esaias 13
1 Utsagn om Babel, som Esaias, Amos' sønn, mottok i et syn.
Ĩno nĩyo ndũmĩrĩri nditũ ĩkoniĩ Babuloni, ĩrĩa Isaia mũrũ wa Amozu onire:
2 Reis et banner på et bart fjell, rop høit til dem, vink med hånden at de kan dra inn gjennem voldsherrenes porter!
Atĩrĩrĩ, haandai bendera kĩrĩma igũrũ kĩrĩa gĩtarĩ mĩtĩ, anĩrĩrai na mũmahenerie, nĩguo matoonyere ihingo-inĩ cia arĩa marĩ igweta.
3 Jeg har opbudt mine innvidde menn og kalt mine helter til å tjene min vrede, mine stolte, jublende skarer.
Nĩnjathĩte andũ akwa arĩa atheru, nĩndũmanĩire njamba ciakwa, o icio ikenagĩra ũhootani wakwa, ciũke ikinyanĩrie marakara makwa.
4 Hør! Bulder på fjellene som av et stort folk! Hør! Brak av kongeriker, av sammenstrømmende folkeslag! Herren, hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær.
Ta thikĩrĩriai, mũigue inegene rĩrĩ irĩma-inĩ igũrũ, inegene rĩhaana ta rĩa kĩrĩndĩ kĩingĩ! Ta thikĩrĩriai mũigue ngũĩ gatagatĩ ka mothamaki, taarĩ ndũrĩrĩ irarũrũngana hamwe! Jehova Mwene-Hinya-Wothe nĩwe ũracookanĩrĩria ita rĩa kũrũa mbaara.
5 De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, Herren og hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden.
Andũ acio marooka moimĩte mabũrũri ma kũraya, makoima ituri-inĩ cia kũũrĩa igũrũ. Ti-itherũ Jehova nĩarooka na indo cia mbaara cia mangʼũrĩ make, nĩguo aanange bũrũri wothe.
6 Skrik og jamre eder! For Herrens dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
Girĩkai, nĩgũkorwo mũthenya wa Jehova nĩũkuhĩrĩirie; ũgooka ũtariĩ ta mwanangĩko uumĩte kũrĩ Mwene-Hinya-Wothe.
7 Derfor blir alle hender slappe og hvert menneskehjerte smelter.
Tondũ ũcio moko mothe nĩmakaregera, na ngoro ya mũndũ o wothe ĩringĩke.
8 Og de forferdes; veer og smerter griper dem, som den fødende kvinne vrir de sig; fulle av redsel ser de på hverandre, deres ansikter blusser som ildsluer.
Andũ makaanyiitwo nĩ kĩmako kĩnene, na magwatwo nĩ ruo na kĩeha, na manyiitwo nĩ ruo o ta rwa mũndũ-wa-nja akĩrũmwo. O mũndũ akaagegio nĩ ũrĩa ũngĩ, na mothiũ mao mahaane ta nĩnĩmbĩ cia mwaki.
9 Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å gjøre jorden til en ørk og utslette dens syndere;
Atĩrĩrĩ, mũthenya ũcio wa Jehova nĩũrooka, na gũtikaiguanĩrwo tha; ũgaakorwo ũrĩ mũthenya wa mangʼũrĩ na marakara mahiũ, ma gũtũma thĩ ĩkire ihooru, na ũniine ehia arĩa magaakorwo kuo.
10 for himmelens stjerner og dens strålende stjernebilleder skal ikke la sitt lys skinne; solen er mørk når den går op, og månen skinner ikke.
Nĩgũkorwo njata cia igũrũ na iria cionekaga irĩ gĩtutu itigacooka kwara na ũtheri wacio. Narĩo riũa rĩkĩratha rĩgaatuĩka nduma, naguo mweri ũtige gũcooka kwara.
11 Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross.
Nĩngaherithia thĩ nĩ ũndũ wa ũũru wayo, na herithie andũ arĩa aaganu nĩ ũndũ wa mehia mao. Nĩnganiina mwĩĩkĩrĩro wa andũ arĩa etĩĩi, na nyiihie mwĩtĩĩo wa arĩa matarĩ tha.
12 Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir.
Ũgaakorwo ũrĩ ũndũ mũritũ mũno kuona mũndũ, gũkĩra kuona thahabu therie, kana kuona thahabu ya ofiri.
13 Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare op fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag.
Nĩ ũndũ ũcio nĩngatũma igũrũ rĩinaine; nayo thĩ nĩĩgaathingitha, yehere gĩikaro kĩayo, nĩ ũndũ wa mangʼũrĩ ma Jehova Mwene-Hinya-Wothe, mũthenya ũrĩa marakara make makarĩrĩmbũka.
14 Og det skal skje: Som et jaget rådyr, likesom får som ingen samler, skal de vende sig, hver til sitt folk, og fly hver til sitt land.
O ta thwariga ĩrĩa ĩkũguĩmwo, na o ta ũrĩa ngʼondu itarĩ na mũrĩithi ciũraga, ũguo no taguo mũndũ o mũndũ agaacookerera andũ ao kĩũmbe, na o mũndũ oore acooke bũrũri wao kĩũmbe.
15 Hver den som treffes, skal gjennembores, og hver den som gripes, skal falle for sverdet.
Mũndũ ũrĩa wothe ũkaanyiitwo mũgwate agaathecwo atũrĩkanio; nao arĩa othe makaanyiitwo makooragwo na rũhiũ rwa njora.
16 Deres små barn skal knuses for deres øine; deres hus skal plyndres, og deres kvinner skjendes.
Twana twao tũkaabacanio thĩ tũtuĩke icunjĩ makĩĩonagĩra na maitho; indo ciao cia nyũmba igaatahwo, na atumia ao manyiitwo na hinya.
17 Se, jeg egger mot dem mederne, som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull,
Atĩrĩrĩ, nĩngarahũra andũ a Amedi mamookĩrĩre, arĩa matarĩ bata wa betha, na matakenagio nĩ thahabu.
18 og deres buer feller guttene; over fosteret i mors liv forbarmer de sig ikke, med barn har deres øie ingen medynk.
Nĩmakooraga aanake na mĩguĩ yao; o na matikaiguĩra twana tha, kana macaĩre ciana.
19 Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
Itũũra rĩa Babuloni, o rĩo inagĩ rĩa mothamaki, na nĩrĩo rĩtũmaga andũ a Babuloni metĩĩe nĩ ũndũ wa riiri warĩo, nĩrĩkangʼaũranio nĩ Ngai, o ta ũrĩa Sodomu na Gomora kwangʼaũranirio.
20 Det skal aldri mere reise sig igjen, og ingen skal bo der fra slekt til slekt; ingen araber skal slå op sitt telt der, og ingen hyrde la sin hjord hvile der.
Gũtirĩ hĩndĩ rĩgaacooka gũtũũrwo o na rĩ, kana rĩikarwo nĩ andũ njiarwa na njiarwa; gũtirĩ Mũarabu ũkaamba hema yake kuo, na gũtirĩ mũrĩithi ũkaarahia mahiũ make kuo.
21 Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der.
No rĩrĩ, gũgaakomagwo nĩ nyamũ cia werũ, nacio nyũmba ciarĩo igaikaragwo nĩ mbwe; kũu nĩkuo ndundu igaatũũraga, na nokuo mbũri cia gĩthaka-inĩ igaatũũhagĩra.
22 Og ville hunder skal tute i dets forlatte borger, og sjakaler i vellystens slotter. Snart kommer dets tid, og dets dager skal ikke forlenges.
Hiti ikaagambagĩra ciĩgitĩro-inĩ ciakuo, na mbwe ciikarage nyũmba iria njega cia ũthamaki. Na rĩrĩ, ihinda rĩa ituĩro rĩu nĩikinyu, na matukũ marĩo matikongererwo.
