Esaias 12

1 På den tid skal du si: Jeg takker dig, Herre; for du var vred på mig, men din vrede hørte op, og du trøstet mig.

Thou shalt say, therefore, in that day, I will praise thee, O Yahweh! Though thou hast been angry with me, Thine anger turneth back. And thou dost comfort me.

2 Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.

Lo, GOD is my salvation! I will trust and not dread, —For, my might and melody, is Yah, Yahweh, And he hath become mine, by salvation.

3 Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder.

Therefore shall ye draw water, with rejoicing, —out of the fountains of salvation.

4 Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet!

And ye shall say in that day, Praise Yahweh. Call upon his Name, Make known among the peoples, his doings, —Bring to remembrance that, exalted, is his Name!

5 Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden!

Praise in song Yahweh, For a splendid thing, hath he done, —Well known, is this in all the earth.

6 Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!

Make shrill thy voice and sing out thou inhabitress of Zion, —That great in the midst of thee, is the Holy One of Israel.