< Esaias 12 >
1 På den tid skal du si: Jeg takker dig, Herre; for du var vred på mig, men din vrede hørte op, og du trøstet mig.
Tekah khohnin ah, “BOEIPA namah ni kang uem eh?, kai taengah na thintoek dae na thintoek khaw mael coeng tih kai nan hloep.
2 Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.
Kamah kah khangnah Khohni te ka pangtung vetih ka sarhi ham khaw ka birhih mahpawh. BOEIPA Yahweh laa he khaw kai ham khangnah la om,” na ti ni.
3 Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder.
Khangnah tuisih lamkah omngaihnah neh tui na than uh van bitni.
4 Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet!
Tekah khohnin ah, “BOEIPA te uem uh lah, amah ming te khue uh lah, a khoboe te pilnam taengah ming sak uh lah, a ming a sang te thoelh uh lah.
5 Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden!
Rhimomnah a saii te diklai pum loh a ming coeng dongah BOEIPA te tingtoeng uh lah.
6 Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!
Israel kah Hlangcim te na lakli ah a tanglue coeng dongah Zion nu rhoek loh hlampan uh lamtah tamhoe uh laeh,” na ti uh van bitni.