Esaias 10
1 Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser
Ai daqueles que decretam decretos iníquos, e dos escritores que escrevem decretos opressivos
2 for å trenge småfolk bort fra domstolen og for å frarane de fattige i mitt folk deres rett, for å gjøre enker til sitt bytte og for å plyndre de farløse.
para privar os necessitados da justiça, e para roubar os pobres entre meu povo de seus direitos, para que as viúvas sejam seu saque, e para que façam dos órfãos de pai sua presa!
3 Men hvad vil I gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil I fly for å få hjelp, og hvor vil I gjøre av eders skatter?
O que você fará no dia da visita, e na desolação que virá de longe? Para quem fugirá em busca de ajuda? Onde você deixará sua riqueza?
4 Den som ikke synker i kne blandt fangene, skal falle blandt de drepte. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
Eles só se curvarão sob os prisioneiros, e cairá sob a escravidão. Por tudo isso, sua raiva não é desviada, mas sua mão ainda está estendida.
5 Ve Assur, min vredes ris! Min harme er staven i hans hånd.
Alas Assírio, a vara da minha raiva, o bastão em cuja mão está a minha indignação!
6 Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot et folk jeg er vred på, byder jeg ham fare for å røve og plyndre og trå det ned som skarn på gatene.
Eu o enviarei contra uma nação profana, e contra as pessoas que me enfurecem, darei a ele uma ordem para tomar o saque e a presa, e para pisá-los como a lama das ruas.
7 Men så mener ikke han, og i sitt hjerte tenker han ikke så; men til å ødelegge står hans hu og til å utrydde folk i mengde.
However, ele não quer dizer isso, nem seu coração pensa assim; mas está em seu coração destruir, e cortar não poucas nações.
8 For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen?
Pois ele diz: “Não são todos os meus príncipes reis?
9 Er det ikke gått Kalno som Karkemis? Er det ikke gått Hamat som Arpad? Er det ikke gått Samaria som Damaskus?
Calno não é como Carchemish? O Hamath não é como o Arpad? Samaria não é como Damasco?”
10 Likesom min hånd har nådd de andre guders riker, enda deres utskårne billeder overgikk Jerusalems og Samarias,
Como minha mão encontrou os reinos dos ídolos, cujas imagens gravadas excederam as de Jerusalém e de Samaria,
11 skulde jeg da ikke kunne gjøre det samme med Jerusalem og dets gudebilleder som jeg har gjort med Samaria og dets guder?
não será que, como fiz com Samaria e seus ídolos, também não o farei com Jerusalém e seus ídolos?
12 Men når Herren har fullført hele sin gjerning på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg hjemsøke Assurs konge for frukten av hans hjertes overmot og hans stolte øines tross.
Portanto, acontecerá que quando o Senhor tiver realizado todo o seu trabalho no Monte Sião e em Jerusalém, castigarei o fruto do coração voluntariamente orgulhoso do rei da Assíria, e a insolência de seu ar arrogante.
13 For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det og ved min visdom, for jeg er forstandig; jeg flyttet folkeslags landemerker, og deres skatter har jeg plyndret, og i mitt velde støtte jeg ned dem som satt i høisetet,
Pois ele disse: “Pela força da minha mão eu o fiz, e pela minha sabedoria, pois tenho entendimento”. Removi os limites dos povos, e roubei seus tesouros. Como um homem corajoso, eu derrubei seus governantes.
14 og min hånd grep efter folkenes gods som efter et fuglerede, og som en sanker forlatte egg, har jeg sanket alle land på jorden, og det var ingen som rørte en vinge eller åpnet sitt nebb og pep.
Minha mão encontrou as riquezas dos povos como um ninho, e como se reúne os ovos que estão abandonados, reuni toda a terra. Ninguém moveu a asa, nem abriu a boca, nem chilreou”.
15 Roser vel øksen sig mot den som hugger med den, eller gjør sagen sig stor mot den som drar den? Rett som om staven svinget den som løfter den, som om kjeppen løftet den som ikke er av tre!
Um machado deve se vangloriar contra aquele que cortar com ele? Uma serra deve se exaltar sobre aquele que a serra com ela? Como se uma vara devesse levantar aqueles que a levantam, ou como se um bastão devesse levantar alguém que não é madeira.
16 Derfor skal Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, sende tærende sott blandt hans kraftfulle menn, og under hans herlighet skal det brenne en brand som luende ild.
Portanto, o Senhor, Yahweh dos Exércitos, enviará entre seus magros magros; e sob sua glória uma queima será acesa como a queima do fogo.
17 Israels lys skal bli til en ild, og dets Hellige til en lue, og den skal brenne og fortære hans torn og tistel, alt på en dag.
A luz de Israel será para um fogo, e seu Santo para uma chama; e ele queimará e devorará seus espinhos e suas sarças em um dia.
18 Og han skal gjøre ende på hans skogs og hans fruktbare marks herlighet, både rubb og stubb, og det skal gå som når en syk visner bort.
Ele consumirá a glória de sua floresta e de seu campo fértil, tanto a alma quanto o corpo. Será como quando um portador padrão desmaia.
19 De trær som blir levnet av hans skog, skal lett kunne telles; et barn kan skrive dem op.
O remanescente das árvores de sua floresta será pequeno, para que uma criança possa escrever seu número.
20 På den tid skal levningen av Israel og de undkomne av Jakobs hus ikke mere bli ved å stole på ham som slo det, men de skal trofast stole på Herren, Israels Hellige.
Acontecerá naquele dia que o remanescente de Israel, e aqueles que escaparam da casa de Jacó, não mais se apoiarão naquele que os atingiu, mas se apoiarão em Iavé, o Santo de Israel, na verdade.
21 En levning skal omvende sig, levningen av Jakob, til Gud den veldige.
Um remanescente voltará, mesmo o remanescente de Jacó, para o Deus poderoso.
22 For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en levning av det omvende sig; tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet.
Pois embora seu povo, Israel, seja como a areia do mar, somente um remanescente dele retornará. Uma destruição é determinada, transbordando de retidão.
23 For tilintetgjørelse og fast besluttet dom fullbyrder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, over all jorden.
Pois o Senhor, Javé dos Exércitos, fará um fim completo, e isso determinado, por toda a terra.
24 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: Frykt ikke, du mitt folk som bor i Sion, for Assur, når han slår dig med kjeppen og løfter sin stav over dig, således som de gjorde i Egypten!
Portanto, o Senhor, Javé dos Exércitos, diz: “Meu povo que habita em Sião, não tenha medo do assírio, ainda que ele lhe bata com a vara, e levante seu bastão contra você, como fez o Egito”.
25 For bare en liten stund til, så er min harme til ende, og min vrede vender sig til deres ødeleggelse.
Por muito pouco tempo ainda, e a indignação contra vocês será consumada, e minha raiva será direcionada à sua destruição”.
26 Og Herren, hærskarenes Gud, skal svinge en svepe over ham, som da han slo Midian ved Orebs klippe, og hans stav skal være rakt ut over havet, og han skal løfte den på samme vis som i Egypten.
Yahweh dos exércitos agitará um flagelo contra ele, como na matança de Midian na rocha do Oreb. Sua vara estará sobre o mar, e ele a erguerá como fez contra o Egito.
27 På den tid skal hans byrde bli tatt bort fra din skulder, og hans åk fra din hals, og åket skal sprenges av dens fedme.
Acontecerá nesse dia que seu fardo sairá de seu ombro, e seu jugo de seu pescoço, e o jugo será destruído por causa do óleo da unção.
28 Han kommer over Ajat, drar frem gjennem Migron; i Mikmas lar han sitt tren bli igjen.
Ele veio para Aiath. Ele passou pela Migron. Em Michmash, ele armazena sua bagagem.
29 De drar gjennem skaret. I Geba sier de vil vi bli natten over. Rama bever, Sauls Gibea flyr.
Eles passaram por cima do passe. Ocuparam seu alojamento em Geba. Ramah treme. Gibeah de Saul fugiu.
30 Skrik høit, du Gallims datter! Gi akt, Laisa! Arme Anatot!
Chora em voz alta com sua voz, filha de Gallim! Ouça, Laishah! Pobre Anathoth!
31 Madmena flyr; Gebims innbyggere flytter sitt gods i hast.
Madmenah é um fugitivo. Os habitantes de Gebim fogem por segurança.
32 Allerede samme dag står han i Nob; da svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalem-haugen.
Neste mesmo dia, ele vai parar em Nob. Ele aperta sua mão na montanha da filha de Sião, a colina de Jerusalém.
33 Se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, hugger av de løvrike grener med forferdelig kraft, og de ranke, kneisende trær hugges ned, og de høie blir lave,
Eis que o Senhor, Yahweh dos Exércitos, limpará os ramos com terror. O alto será cortado, e o alto será baixado.
34 og den tette skog hugges ned med øksen, og Libanon faller for den Veldige.
He cortará a mata da floresta com ferro, e o Líbano cairá pelo Poderoso.
