Esaias 10
1 Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser
Woe to! those [who] decree decrees of wickedness and writers [who] trouble they wrote.
2 for å trenge småfolk bort fra domstolen og for å frarane de fattige i mitt folk deres rett, for å gjøre enker til sitt bytte og for å plyndre de farløse.
To turn aside from judgment poor [people] and to take away [the] justice of [the] poor [people] of people my to be widows prey their and fatherless ones they will plunder.
3 Men hvad vil I gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil I fly for å få hjelp, og hvor vil I gjøre av eders skatter?
And what? will you do to [the] day of punishment and to [the] devastation [which] from a distance it will come to whom? will you flee for help and where? will you leave abundance your.
4 Den som ikke synker i kne blandt fangene, skal falle blandt de drepte. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
Except anyone kneeled down under prisoner[s] and under [the] slain [people] they will fall for all this not it has turned back anger his and still hand his [is] stretched out.
5 Ve Assur, min vredes ris! Min harme er staven i hans hånd.
Woe to! Assyria [the] rod of anger my and [is] a staff it in hand their indignation my.
6 Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot et folk jeg er vred på, byder jeg ham fare for å røve og plyndre og trå det ned som skarn på gatene.
On a nation godless I sent him and on [the] people of wrath my I commanded him to plunder plunder and to take as spoil spoil (and to make it *Q(k)*) a trampling place like [the] mud of [the] streets.
7 Men så mener ikke han, og i sitt hjerte tenker han ikke så; men til å ødelegge står hans hu og til å utrydde folk i mengde.
And he not thus he intended and heart his not thus it planned for to destroy [is] in heart his and to cut off nations not a few.
8 For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen?
For he said ¿ not [are] commanders my alike kings.
9 Er det ikke gått Kalno som Karkemis? Er det ikke gått Hamat som Arpad? Er det ikke gått Samaria som Damaskus?
¿ Not like Carchemish [is] Calneh or? not like Arpad [is] Hamath or? not like Damascus [is] Samaria.
10 Likesom min hånd har nådd de andre guders riker, enda deres utskårne billeder overgikk Jerusalems og Samarias,
Just as it has found hand my [the] kingdoms of the idol and images their [were] more than Jerusalem and more than Samaria.
11 skulde jeg da ikke kunne gjøre det samme med Jerusalem og dets gudebilleder som jeg har gjort med Samaria og dets guder?
¿ Not just as I did to Samaria and to idols its so will I do to Jerusalem and to images its.
12 Men når Herren har fullført hele sin gjerning på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg hjemsøke Assurs konge for frukten av hans hjertes overmot og hans stolte øines tross.
And it will be that he will finish [the] Lord all work his on [the] mountain of Zion and in Jerusalem I will visit [judgment] on [the] fruit of [the] greatness of [the] heart of [the] king of Assyria and on [the] glory of [the] haughtiness of eyes his.
13 For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det og ved min visdom, for jeg er forstandig; jeg flyttet folkeslags landemerker, og deres skatter har jeg plyndret, og i mitt velde støtte jeg ned dem som satt i høisetet,
For he has said by [the] strength of hand my I have acted and by skill my for I have understanding and I may remove - [the] boundaries of peoples (and provisions their *Q(K)*) I have plundered and I may bring down like a mighty [man] inhabitants.
14 og min hånd grep efter folkenes gods som efter et fuglerede, og som en sanker forlatte egg, har jeg sanket alle land på jorden, og det var ingen som rørte en vinge eller åpnet sitt nebb og pep.
And it has found like nest - hand my [the] wealth of the peoples and as gathers eggs abandoned all the earth I I have gathered and not any was fluttering a wing and opening a mouth and chirping.
15 Roser vel øksen sig mot den som hugger med den, eller gjør sagen sig stor mot den som drar den? Rett som om staven svinget den som løfter den, som om kjeppen løftet den som ikke er av tre!
¿ Does it glorify itself the axe above the [one who] cuts with it or? does it magnify itself the saw above [the] [one who] wields it as wields a rod [those who] lift it as lifts a staff not wood.
16 Derfor skal Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, sende tærende sott blandt hans kraftfulle menn, og under hans herlighet skal det brenne en brand som luende ild.
Therefore he will send the lord Yahweh of hosts on fat ones his leanness and under glory his it will burn a burning like [the] burning of fire.
17 Israels lys skal bli til en ild, og dets Hellige til en lue, og den skal brenne og fortære hans torn og tistel, alt på en dag.
And it will become [the] light of Israel a fire and holy [one] its a flame and it will burn and it will consume bush[es] his and thorn[s] his in a day one.
18 Og han skal gjøre ende på hans skogs og hans fruktbare marks herlighet, både rubb og stubb, og det skal gå som når en syk visner bort.
And [the] splendor of forest his and orchard his from breath and unto flesh it will bring to an end and it will be as wastes away [one who] is sick.
19 De trær som blir levnet av hans skog, skal lett kunne telles; et barn kan skrive dem op.
And [the] remnant of [the] tree[s] of forest his a number they will be and a child he will record them.
20 På den tid skal levningen av Israel og de undkomne av Jakobs hus ikke mere bli ved å stole på ham som slo det, men de skal trofast stole på Herren, Israels Hellige.
And it will be - in the day that not it will repeat again [the] remnant of Israel and [the] escaped remnant of [the] house of Jacob to depend on [the] [one who] struck it and it will depend on Yahweh [the] holy [one] of Israel in truth.
21 En levning skal omvende sig, levningen av Jakob, til Gud den veldige.
A remnant it will return [the] remnant of Jacob to [the] God mighty.
22 For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en levning av det omvende sig; tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet.
That though it will be people your Israel like [the] sand of the sea a remnant it will return in it annihilation [has been] decided [is] about to overflow righteousness.
23 For tilintetgjørelse og fast besluttet dom fullbyrder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, over all jorden.
For complete destruction and [what] has been decided [the] Lord Yahweh of hosts [is] about to do in [the] midst of all the land.
24 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: Frykt ikke, du mitt folk som bor i Sion, for Assur, når han slår dig med kjeppen og løfter sin stav over dig, således som de gjorde i Egypten!
Therefore thus he says [the] Lord Yahweh of hosts may not you be afraid O people my [which] dwells Zion from Assyria with the rod it will strike you and staff its it will lift up on you in [the] manner of Egypt.
25 For bare en liten stund til, så er min harme til ende, og min vrede vender sig til deres ødeleggelse.
For yet a little of a little and it will be finished indignation and anger my [will be] on destruction their.
26 Og Herren, hærskarenes Gud, skal svinge en svepe over ham, som da han slo Midian ved Orebs klippe, og hans stav skal være rakt ut over havet, og han skal løfte den på samme vis som i Egypten.
And he will wield on it Yahweh of hosts a whip like [the] defeat of Midian at [the] rock of Oreb and staff his [will be] over the sea and he will raise it in [the] manner of Egypt.
27 På den tid skal hans byrde bli tatt bort fra din skulder, og hans åk fra din hals, og åket skal sprenges av dens fedme.
And it will be - in the day that it will be removed burden its from on shoulder your and yoke its from on neck your and it will be broken [the] yoke because of fatness.
28 Han kommer over Ajat, drar frem gjennem Migron; i Mikmas lar han sitt tren bli igjen.
He has come to Aiath he has passed in Migron to Micmash he deposits baggage his.
29 De drar gjennem skaret. I Geba sier de vil vi bli natten over. Rama bever, Sauls Gibea flyr.
They have passed over [the] pass Geba [will be] a lodging place for us it has trembled Ramah Gibeah of Saul it has fled.
30 Skrik høit, du Gallims datter! Gi akt, Laisa! Arme Anatot!
Cry aloud voice your O daughter of Gallim pay attention O Laishah O afflicted [one] Anathoth.
31 Madmena flyr; Gebims innbyggere flytter sitt gods i hast.
It has fled Madmenah [the] inhabitants of Gebim they have taken refuge.
32 Allerede samme dag står han i Nob; da svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalem-haugen.
Yet this day at Nob to stand he will shake hand his [the] mountain of ([the] daughter of *Q(K)*) Zion [the] hill of Jerusalem.
33 Se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, hugger av de løvrike grener med forferdelig kraft, og de ranke, kneisende trær hugges ned, og de høie blir lave,
There! the lord Yahweh of hosts [is] about to lop off bough[s] with a crash and [the] exalted [ones] of height [will be] cut down and the tall [ones] they will become low.
34 og den tette skog hugges ned med øksen, og Libanon faller for den Veldige.
And he will cut down [the] thickets of the forest with iron [axe] and the Lebanon by a mighty [one] it will fall.
