Esaias 10
1 Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser
Yaye, unune malit un joma loso chike ma ok nikare, un joma keto chike maricho mathiro ji,
2 for å trenge småfolk bort fra domstolen og for å frarane de fattige i mitt folk deres rett, for å gjøre enker til sitt bytte og for å plyndre de farløse.
utamo joma odhier e adieragi kendo umayo joga ma ochando gik ma onego giyudi, omiyo umayo mon ma chwogi otho kendo uyako gige nyithind kiye.
3 Men hvad vil I gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil I fly for å få hjelp, og hvor vil I gjøre av eders skatter?
To initim angʼo chiengʼ ngʼado bura, ka masira nowuog kuma bor? To en ngʼa manuring udhi ire mondo okonyu? Mwandu magu to unuwe kanye?
4 Den som ikke synker i kne blandt fangene, skal falle blandt de drepte. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
Onge gima nodongʼ makmana kirni e nyim joma otwe kata podho e lwet janek. Kata ka magi duto osetimore, to mirimbe ok norum kuomgi, kendo pod odhi nyime mana gikumogi.
5 Ve Assur, min vredes ris! Min harme er staven i hans hånd.
Mano kaka unune malit un jo-Asuria, luth ma agoyogo ji ka akecho, en e luth ma akumogo ji ka mirima omaka!
6 Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot et folk jeg er vred på, byder jeg ham fare for å røve og plyndre og trå det ned som skarn på gatene.
En ema aore, mondo odhi oked gi oganda mokia Nyasaye, achike mondo omonj joma miya mirima, mi oketh mwandugi kendo oyakgi, kendo onyon-gi piny mana ka chwodho minyono e wangʼ yore.
7 Men så mener ikke han, og i sitt hjerte tenker han ikke så; men til å ødelegge står hans hu og til å utrydde folk i mengde.
To mae ok e gima oparo timo to bende ma ok e gima ni e pache; to dwarone en ketho kendo tieko ogendini mangʼeny.
8 For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen?
Openjo niya, Donge jotenda duto gin ruodhi?
9 Er det ikke gått Kalno som Karkemis? Er det ikke gått Hamat som Arpad? Er det ikke gått Samaria som Damaskus?
Donge Kalno osechalo gi Karkemish? Donge Hamath chal mana gi Arpad, kendo Samaria mana ka Damaski?
10 Likesom min hånd har nådd de andre guders riker, enda deres utskårne billeder overgikk Jerusalems og Samarias,
Mana kaka asemako pinyruodhi mag nyiseche manono, ma gin pinyruoth ma kido ma gin-go ngʼeny moloyo mag Jerusalem gi Samaria.
11 skulde jeg da ikke kunne gjøre det samme med Jerusalem og dets gudebilleder som jeg har gjort med Samaria og dets guder?
Donge onego atimne Jerusalem kod nyisechene manono mana kaka asetimone Samaria kod kido mage manono?
12 Men når Herren har fullført hele sin gjerning på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg hjemsøke Assurs konge for frukten av hans hjertes overmot og hans stolte øines tross.
Ka Ruoth Nyasaye osetieko tijene duto mag kumo Got Sayun gi jo-Jerusalem, enowach niya, “Abiro kumo ruodh Asuria nikech timbene mohero mag sunga gi ngʼayi.
13 For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det og ved min visdom, for jeg er forstandig; jeg flyttet folkeslags landemerker, og deres skatter har jeg plyndret, og i mitt velde støtte jeg ned dem som satt i høisetet,
Nikech owacho niya, “‘Kuom teko mar bada kod riekona asetimo ma nikech an-gi winjo matut. Ne aketho tongʼ mag pinje, mi ayako mwandugi mathoth; kendo ka ngʼat maratego ne amako ruodhigo.
14 og min hånd grep efter folkenes gods som efter et fuglerede, og som en sanker forlatte egg, har jeg sanket alle land på jorden, og det var ingen som rørte en vinge eller åpnet sitt nebb og pep.
Mana kaka ngʼato kawo tongʼ e od winyo, e kaka lweta oseyudo kuma mwandu mag pinje nitie; mana kaka ji choko tongʼ modongʼ kendgi, e kaka ne achoko pinje duto, maonge mano mane nyalo kwadho bwombe, kata ngʼamo dhoge mondo oywagi.’”
15 Roser vel øksen sig mot den som hugger med den, eller gjør sagen sig stor mot den som drar den? Rett som om staven svinget den som løfter den, som om kjeppen løftet den som ikke er av tre!
To bende le disungre ne ngʼat matongʼo kode, koso musimeno dinyisre ne ngʼat ma ngʼeto kode? Bende arungu digo ngʼato kaonge ngʼama odire, koso okwajo diwuothi kaonge ngʼama osirore kode?
16 Derfor skal Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, sende tærende sott blandt hans kraftfulle menn, og under hans herlighet skal det brenne en brand som luende ild.
Kuom mano, Ruoth Nyasaye ma en Jehova Nyasaye Maratego, biro kelo tuo kuom jolwenj Asuria marateke; kendo tuo norew ringregi ka mach.
17 Israels lys skal bli til en ild, og dets Hellige til en lue, og den skal brenne og fortære hans torn og tistel, alt på en dag.
Ler mar Israel nolokre mach, Jal Maler margi nolokre mach mangʼangʼni; ei odiechiengʼ achiel kende nowangʼ motiek pep kuthe kod pedo mag ruodh Asuria.
18 Og han skal gjøre ende på hans skogs og hans fruktbare marks herlighet, både rubb og stubb, og det skal gå som når en syk visner bort.
Ber mar bungene kod puothene momewo, nowangʼ chuth, mana ka ngʼat matuo ochamo dende motieko.
19 De trær som blir levnet av hans skog, skal lett kunne telles; et barn kan skrive dem op.
Kendo yiende mag bungene nodongʼ manok, ma nyathi matin nyalo kwanogi.
20 På den tid skal levningen av Israel og de undkomne av Jakobs hus ikke mere bli ved å stole på ham som slo det, men de skal trofast stole på Herren, Israels Hellige.
Chiengʼno jo-Israel manok, ma nyikwa Jakobo mane odongʼ, nowe keto genogi kuom ngʼat mane tiekogi, to gini gen gi chunygi duto mana kuom Jehova Nyasaye, Jal Maler mar Israel.
21 En levning skal omvende sig, levningen av Jakob, til Gud den veldige.
Nyikwa Jakobo manok mane odongʼ noduog ir Nyasaye Maratego.
22 For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en levning av det omvende sig; tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet.
Yaye jo-Israel kata obedo ni ungʼeny, ka kwoyo manie dho nam, to ji manok kuomu kende ema nodwogi. Nimar oseketo bura makare mabiro tieko ji duto.
23 For tilintetgjørelse og fast besluttet dom fullbyrder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, over all jorden.
Ruoth Nyasaye, ma en Jehova Nyasaye Maratego, osechano kelo masira mabiro tieko piny duto.
24 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: Frykt ikke, du mitt folk som bor i Sion, for Assur, når han slår dig med kjeppen og løfter sin stav over dig, således som de gjorde i Egypten!
Kuom mano, ma e gima Ruoth Nyasaye ma en Jehova Nyasaye Maratego wacho: “Yaye un joga modak Sayun, kik ubed maluor nikech jo-Asuria, kata obedo ni gichwadou gi ludhegi kendo gigoyou gi rungegi kaka jo-Misri ne timo.
25 For bare en liten stund til, så er min harme til ende, og min vrede vender sig til deres ødeleggelse.
Machiegnini mirimba kodu biro rumo kendo koro abiro chomogi tir mondo atiekgi.”
26 Og Herren, hærskarenes Gud, skal svinge en svepe over ham, som da han slo Midian ved Orebs klippe, og hans stav skal være rakt ut over havet, og han skal løfte den på samme vis som i Egypten.
Jehova Nyasaye Maratego nochwadgi gi del, mana kaka e kinde mane ogoyo jo-Midian, e lwanda mar Oreb; kendo enorie ludhe ewi pi mana kaka ne otimo Misri.
27 På den tid skal hans byrde bli tatt bort fra din skulder, og hans åk fra din hals, og åket skal sprenges av dens fedme.
E kindeno tingʼ mapek mane joga nigo nogol kuomgi, jok mag-gi nogol e ngʼutgi; kendo jok notur nikech gisebedo machwe.
28 Han kommer over Ajat, drar frem gjennem Migron; i Mikmas lar han sitt tren bli igjen.
Ne aneno ka gidonjo Ayath, mi gikalo dier Migron; kendo negikawo gigegi Mikmash.
29 De drar gjennem skaret. I Geba sier de vil vi bli natten over. Rama bever, Sauls Gibea flyr.
Kane giwuotho ka gikalo negiwacho niya, “Otieno ma kawuono wabiro bworo Geba.” Jo-Rama kibaji ogoyo; to Gibea ma jo-dala Saulo joringo dhi.
30 Skrik høit, du Gallims datter! Gi akt, Laisa! Arme Anatot!
Yaye, nyi Galim, gouru nduru! Yaye, Laish chikuru itu! Yaye, Anathoth mar midhiero!
31 Madmena flyr; Gebims innbyggere flytter sitt gods i hast.
Jo-Madmena ringo; un jo-Gebim ringuru upondi.
32 Allerede samme dag står han i Nob; da svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalem-haugen.
Kawuono gibiro bworo kambigi Nob; gibiro kwadho bandera, e got mar nyar Sayun, machiegni gi got matin mar Jerusalem.
33 Se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, hugger av de løvrike grener med forferdelig kraft, og de ranke, kneisende trær hugges ned, og de høie blir lave,
Neuru Ruoth Nyasaye ma en Jehova Nyasaye Maratego, biro tieko wasike gi teko maduongʼ. Yiende ma yamo yiengo nongʼadi, to yiende maboyo nolwar piny.
34 og den tette skog hugges ned med øksen, og Libanon faller for den Veldige.
Obiro ngʼado bunge moyugno kod le; bende Lebanon biro podho e nyim, Nyasaye Maratego.
