Esaias 10
1 Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser
Ohe itobang lunghemnan hiche thudihlouva thutanho le dan dihlouva vaihom ho chu alamto tadem!
2 for å trenge småfolk bort fra domstolen og for å frarane de fattige i mitt folk deres rett, for å gjøre enker til sitt bytte og for å plyndre de farløse.
Amahon migentheiho chungah kithutandihna alhunsah pouvin, kamite lah-a alhasamhon angaichat achandiu dol chanvou jong aphalpeh pouve. Meithaiho agem’un, naochagaho lhahsamna chungah phatchomna akiholuve.
3 Men hvad vil I gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil I fly for å få hjelp, og hvor vil I gjøre av eders skatter?
Gamlatah-a kon hahsatna kahin lhunsah-a gotna kahin chansah tengule ipi nabol diu ham? Koi kom nangatnuva panpina nathum diu hitam?
4 Den som ikke synker i kne blandt fangene, skal falle blandt de drepte. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
Galmun’a nathilouvujongle soh-a dinga mi’n nakaimang diu ahitai. Hiche geiya jong Pakai lungdam dehlou ding, talen matsahbe dia khut alap jing nahlai ding ahi.
5 Ve Assur, min vredes ris! Min harme er staven i hans hånd.
“Ohe! Itobang vangsetnan ahinlamto tadem—Keiman kalunghanna mite jepna tenggol banga kamanji Assyria chu.
6 Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot et folk jeg er vred på, byder jeg ham fare for å røve og plyndre og trå det ned som skarn på gatene.
Keiman Assyria hi eilunghansah mite kadelkhumsah-in, anei agou jouseu kachomgamsahin, tolbol laha amite kachilthangsah-e.
7 Men så mener ikke han, og i sitt hjerte tenker han ikke så; men til å ødelegge står hans hu og til å utrydde folk i mengde.
Ahinlah Assyria Lengpan ama chu kamanchah, kakhetbuh ahilam akihetpon; alungin angaito phapoi. Ama lunglam chu bailamtaha nam khat a pat nam khat suhmang jeng ding ti bou chu ahi.
8 For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen?
Ama’n seiyinte: ‘Kagal lamkai jouse jong hi lenga hungpang loi diu ahi.
9 Er det ikke gått Kalno som Karkemis? Er det ikke gått Hamat som Arpad? Er det ikke gått Samaria som Damaskus?
Calno kasumangui, Carchemish kabol bangun. Hamath jong Arpad bangin kamasanguva abohkhup tauve. Chuleh Samaria jong Damascus bangin kasumang tauve.
10 Likesom min hånd har nådd de andre guders riker, enda deres utskårne billeder overgikk Jerusalems og Samarias,
Henge, lenggam tamtah, apathen’u Jerusalem le Samariatea sanga loupijoho jeng jong abonuvin kajousoh tauve.
11 skulde jeg da ikke kunne gjøre det samme med Jerusalem og dets gudebilleder som jeg har gjort med Samaria og dets guder?
Chuti ahijeh-a chu Jerusalem le apathen’u chu kasuhmang diu ahitai, Samaria le apathen kasuhmangtha banguva,” tiin.
12 Men når Herren har fullført hele sin gjerning på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg hjemsøke Assurs konge for frukten av hans hjertes overmot og hans stolte øines tross.
Pakaiyin atohgon Zion molsang le Jerusalem’a asuhbulhitna dinga Assyria lengpa amanchah banga, Ama’n Assyria lengpa chung ngeiya jong gotna alhunsah ding ahi—ijeh-inem itileh ama chu akiletsah-in ahamhoitho ta’n ahi.
13 For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det og ved min visdom, for jeg er forstandig; jeg flyttet folkeslags landemerker, og deres skatter har jeg plyndret, og i mitt velde støtte jeg ned dem som satt i høisetet,
Ama chun, “Keima banthahat vanga bou hichan hi kaboldoh ahitai. Keima chihna le themna dungjuiya thilgon kabol ahi. Chitin namtin galkul kaphutvangin anei-agouvu kachomngim tai. Alengteu jong bongchal kikailhu bangin kasulhugamtai.
14 og min hånd grep efter folkenes gods som efter et fuglerede, og som en sanker forlatte egg, har jeg sanket alle land på jorden, og det var ingen som rørte en vinge eller åpnet sitt nebb og pep.
Loubolpa’n ahtui alokhom bangin agoubom’u le alenggam jouseu kalohkhom sohhel tai. Koiman keima douna-a alha ajap ngam tahlou ding chuleh keima douna kamcheng khat jeng jong aphondoh ngamlou ding ahitai,” tiin aseiye.
15 Roser vel øksen sig mot den som hugger med den, eller gjør sagen sig stor mot den som drar den? Rett som om staven svinget den som løfter den, som om kjeppen løftet den som ikke er av tre!
Ahileh, heicha’n athingtanpa sanga thupijoa kiseithei mong ding hinam? Thing-at chu athing-atpa sanga thupijoam? Thing tenggolin achanga lam ajotthei ding hinam?
16 Derfor skal Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, sende tærende sott blandt hans kraftfulle menn, og under hans herlighet skal det brenne en brand som luende ild.
Hijeh-a chu, Pakai, Van galsatte Pakai chun Assyriate galsat hamhoithoho laha chu hise alhunsah ding, akiloupisahnau chu meikongin ahallhum ding ahi.
17 Israels lys skal bli til en ild, og dets Hellige til en lue, og den skal brenne og fortære hans torn og tistel, alt på en dag.
Pakai, Israelte salvah chu meikongin pangintin, Athengpa chu ameikou hiding ahi. Ama’n ling le khao jouse le melmate chu jan khat kah-a meikonga ahallhum ding ahi.
18 Og han skal gjøre ende på hans skogs og hans fruktbare marks herlighet, både rubb og stubb, og det skal gå som når en syk visner bort.
Pakaiyin Assyria loupina chu theiga phatna gam'a gammang meikah banga meiya aleochaisoh ding; hichu nat-hise la’n jeh'a hiveiho amahthahgam banga manthaina umding ahi.
19 De trær som blir levnet av hans skog, skal lett kunne telles; et barn kan skrive dem op.
Hiche gammang thupitah sunga thingphung lhomcha sohcha ding—alhom dan chu chapang jengin jong ajat asimthei khambep hiding ahi.
20 På den tid skal levningen av Israel og de undkomne av Jakobs hus ikke mere bli ved å stole på ham som slo det, men de skal trofast stole på Herren, Israels Hellige.
Chuniteng chuleh Israel gam'a akidalha ahingdoh chengse chun Van galsatte Pakai, Israelte Athengpa chu kitahtah-a atahsan diu ahitai.
21 En levning skal omvende sig, levningen av Jakob, til Gud den veldige.
Hiche akidalha ahingdohho, Jacob chilhahte chu Pathen Hatchungnung hengah kiletauvinte.
22 For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en levning av det omvende sig; tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet.
Israelte chu twipi panga neldi jat phajongleu, alahuva ahingdohho bou chu Pakai koma kile ding ahiuve. Pakai chun amite chu asuhmang dinga thulhuhna dihtaha abol ahitai.
23 For tilintetgjørelse og fast besluttet dom fullbyrder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, over all jorden.
Henge, Pakai, Van gatsatte Pakai chun agamsung pumpi chu suhmang dinga anagotsa ahitai.
24 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: Frykt ikke, du mitt folk som bor i Sion, for Assur, når han slår dig med kjeppen og løfter sin stav over dig, således som de gjorde i Egypten!
Hijehchun Pakai, Van galsatte Pakai chun hitin aseiye: “O Zion’a um kamite, Masanglaiya Egypt gam'a suhgentheiya naum lai banguva Assyriaten mollhon le hem’a nahin sat tengule kichahihun.
25 For bare en liten stund til, så er min harme til ende, og min vrede vender sig til deres ødeleggelse.
Chomkhat joule nachunguva kalunghanna hung beiyintin, chuteng kalunghanna chu namelmateu suhchimitna dingin kileheitante.
26 Og Herren, hærskarenes Gud, skal svinge en svepe over ham, som da han slo Midian ved Orebs klippe, og hans stav skal være rakt ut over havet, og han skal løfte den på samme vis som i Egypten.
Keiman Oreb songpi chunga Midian mite kakhaoguiya kajep’a Gideon galjona kapeh-a, chuleh kamoljol akidopsanga Egypt galsatte twipin alhohmanggam banga Assyriate jong kasuhmanggam ding ahi.
27 På den tid skal hans byrde bli tatt bort fra din skulder, og hans åk fra din hals, og åket skal sprenges av dens fedme.
Chuniteng chuleh Pakaiyin amite sohchanna phat akichaisah ding, alengkou-uva kon’a soh namkol asutlhahpeh ding ahi.
28 Han kommer over Ajat, drar frem gjennem Migron; i Mikmas lar han sitt tren bli igjen.
Veuvin, tuhin Assyriate Aiath ah aumtauve. Migron ajotpauvin amanchah thilkeohou Micmash munah akoikhomuve.
29 De drar gjennem skaret. I Geba sier de vil vi bli natten over. Rama bever, Sauls Gibea flyr.
Agallangkhat ahung galkaiyun, Geba munah ajan-geh tauve. Ramah khopi kichatnan akithingtai. Saul khopi, Gibeah mite jong ajam gamtauve.
30 Skrik høit, du Gallims datter! Gi akt, Laisa! Arme Anatot!
Tijatnan kholhang akisam’e: Vo Gallim mite! Laishah mite ngaiyun! Khoto naum ngeiyui, O Anathoth mite!
31 Madmena flyr; Gebims innbyggere flytter sitt gods i hast.
Madmenah mite jong ajamcheh gamtauve. Gebim khomiten kiselna ding mun aholtauve.
32 Allerede samme dag står han i Nob; da svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalem-haugen.
Tu’n jong Nob khomunah nilhumin melmate akicholdovin, Jerusalem lhanga Zion Molsang hoitah chu agaldotnun akhuttum ajelkhumui.
33 Se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, hugger av de løvrike grener med forferdelig kraft, og de ranke, kneisende trær hugges ned, og de høie blir lave,
Hinla veuvin! Pakai, Van galsatte Pakaiyin Assyriate thingphung lentahpa chu thahattaha aphuhlhuh ding ahi! Akiloupisahna chu asatlhuh ding ahi. Hiche thingphung sangtahpa chu kiloilhu ding ahi.
34 og den tette skog hugges ned med øksen, og Libanon faller for den Veldige.
Gammang thingphungho banga heicha-a kitulhugam diu ahi. Lebanon chu Hatchungnungpa masanga lhuding ahi.
