Esaias 1

1 Dette er de syner som Esaias, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussias, Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda.

Hanki Juda kini vahera, Uzia'ma, Jotamu'ma, Ahasi'ene Hezekaiki hu'zama kinima mani'za e'naza knafina, Amosi nemofo Aisaia'a Jerusalemine Juda mopafima nemaniza vahetema fore'ma hania zana amanahu avana knaza ke'ne.

2 Hør, I himler, og lytt til, du jord! For Herren taler: Barn har jeg opfødd og fostret; men de er falt fra mig.

Ra Anumzamo'a amanage hu'ne, Monamoka nentahigeno, mopamoka antahio, mofavre naga'ma kegava huge'zama rama hu'naza mofavre naga'moza Nagrira zamefi hunenamize.

3 En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe; Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet.

Hanki bulimakao afu'mo'a nafa'amofona keanke regeno, tonki afu'mo'a kegavama huntene'mo'ma ne'zama nemia kumara antahi ankere'ne. Hianagi Israeli vahe'mo'za nagrira ke'za antahi'za osazageno, Nagri vahe'mo'za antahi amara osu'naze.

4 Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning, den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn! De har forlatt Herren, har foraktet Israels Hellige, er veket fra ham.

Israeli vahera kumike vahe manizageno, kumi'mofo knamo zamazeri rentrako hu'ne. Havi zamavu'zamava nehaza vahe'mo'za zamagrira kasezmante'naze. Zamagra fatgo osu zamavu zamava nehaza vahe mani'ne'za, Ra Anumzana nenatre'za, ruotagema hunemofona kefenkami netre'za, Israeli vahe'mokizmi Ra Anumzana zamefi humi'naze.

5 Hvorfor vil I la eder slå fremdeles? Hvorfor øker I eders frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.

Na'a agafare e'inahu tamavutamavara huvava huta nevanageno knazana tamigahie? Na'ahigeta veganokanora huvava huta neaze? Zamasenifina kri me'negeno maka zamavufagamo'a hankave'a omane'ne.

6 Fra fotsåle til hode er der intet helt på det; sår, buler og friske slag! De er ikke klemt ut og ikke forbundet og ikke utbløtt med olje.

Henkamu zamagigo avozareti marerino anagamu zamasenire marerigeno, mago knare zana omane'neanki, ruzahu ruzahu namumo avite'ne. Ana higeno ana namuna sesera huno olivi masavena anteno anakigara osu'ne.

7 Eders land er en ørken, eders byer opbrent med ild; eders jord opetes av fremmede for eders øine, og en ørken er der, som efter fremmedes herjing.

Hagi mopatamimo'a haviza huno megeno, ranra kumatamia tevemo te fanane hu'ne. Hozatamifintira nezmagazage'za ru kumate vahetamimo'za ne'zana eme eri vagare'za vu'naze. Ru kumatega vahe'mo'za e'za kumatamia eri haviza hazageno, mopa tamifina mago'zana omanetfa hu'ne.

8 Bare Sions datter er blitt igjen som en løvhytte i en vingård, som en vekterhytte på en agurkmark, som en kringsatt by.

Higeno hentofazama hu'nea Jerusalemi kumara atrazageno, waini hozafi fugagi no kinteankna huge, kono hozafi tona no kinteankna huge, ha' vahe'mo'za mago rankuma'ma kafo eme ante'za avazagi kagintazankna hu'ne.

9 Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, levnet oss en liten rest, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.

Hagi Hankavenentake Ra Anumzamo'a tataregetama menima mani'nona vahe'mota Sodomune Gomora kumatremokema havizama huna'aza huta haviza husine.

10 Hør Herrens ord, I Sodomafyrster! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!

Hagi tamagra Sodomu kumate kva vahe'mota Ra Anumzamofo nanekea antahi ankenerenke'za, Gomora kumate vahe'mota Ra Anumzana tagri Anumzamofo kasegea tamagesa anteta antahiho!

11 Hvad skal jeg med eders mange slaktoffer? sier Herren; jeg er mett av brennoffer av værer og av gjøkalvers fett, og til blod av okser og lam og bukker har jeg ikke lyst.

Hagi hakare'a zupama Kresramanama nevaza ofamo'a, nagri navurera amne zankna hu'ne huno Ra Anumzamo'a hu'ne. Ve sipisipireti'ene knare zantfama hu'nea bulimakaomofo afova-areti'ma, kre fananehu ofama tevefima hu'naza zankura navesra hu'ne. Hagi ve bulimakaone ve sipisipine meme afumofo korankura nave'nosie.

12 Når I kommer for å vise eder for mitt åsyn, hvem har da krevd dette av eder at I skal nedtrede mine forgårder?

Hanki tamagrama Nagri navure'ma monote'ma neazageno'a, iza ama ana zantamina eri'neta eho huno huramante'ne? Anama hazazamo'a Nagri mono nompina tusi'a agasasa ruta vano nehuta, renkrare nehaze.

13 Kom ikke mere frem med tomt matoffer! Det er mig en vederstyggelig røkelse. Nymåne og sabbat, festlig forsamling - jeg tåler ikke høitid og urett sammen.

Hagi Ofama erita neaza ofa agafa'a omane ofa erita neazanki Nagritera omeho. Mananentake'za insensima kre mnama nevaza zamo'a nago'nete. Kasefa ikante'ma musema hazafine, Sabati knare'ma nezama atretama mono'ma hazafine, mago'a knare'ma mono'ma hazafinena omanisua nagesa nehie. Na'ankure tamagrama haza kumi'mo, atruma huta mono'ma haza monora eri haviza nehie.

14 Eders nymåner og fester hater min sjel, de er blitt mig en byrde; jeg er trett av å bære dem.

Kasefa ikante'ene huhamparinte'naza knare'ma musema nehaza musenkura, Nagri nagu'amo'a musena nosie. Anazamo'a Nagrira tusi knaza namige'na, erisga huzankura nevesra hu'ne.

15 Og når I breder ut eders hender, skjuler jeg mine øine for eder; om I enn beder meget, hører jeg ikke; eders hender er fulle av blod.

Hanki tamazama erisga huta nunamuma hanage'na, Nagra navua onke'nugeta, zaza nunamu hugahazanagi antahi oramigahue. Na'ankure ke'a omane vahe'ma zamaheta eri tagi'naza koramo'a tamazampina avite'ne.

16 Tvett eder, rens eder, ta eders onde gjerninger bort fra mine øine, hold op å gjøre det som er ondt!

Hagi tamagra ti fretma agru nehutma, Nagri navure'ma havi tamavu tamava'ma me'neana eri netreta, kumi'ma hu'zana atreho.

17 Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett, vis voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!

Hagi knare avu'ava hu'zana rempi huta nentahita, fatgo huno refkohu avu'ava zana nehutma, kento a'nanea zamazeri so'e nehuta, kefo zamavu'zamavama nehaza vahera zamazeri fatgo nehuta, megusa mofavrea kegava huzmanteho.

18 Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.

Hanki Ra Anumzamo'a huno, Tamagra enketa ana zankura magopi keaga erinte fatgo hamneno. Tamagri kumimo'a oninake korankre hu'neanagi, Nagra sese huramante sanugeno, efeke huno hamponkna nehanigeno, koranentike hu'neanagi sipisipi afu'mofo azoka'moma hiaza huno efe'nentake hugahie.

19 Er I villige og hører, skal I ete landets gode ting,

Hagi tamarimpamo'ma o'netisigeta Nagri kema antahisutma, ama mopafinti'ma knarenare ne'zama fore'ma hania ne'zana tamagra negahaze.

20 men er I uvillige og gjenstridige, skal I bli opett av sverdet; for Herrens munn har talt.

Hianagi tamefi'ma hunenamita ke'nia'ma ontahisazana, bainati kazimofo ne'za segahaze. Nagra Ra Anumzamo'na amana kea nehue.

21 Hvor den er blitt til en horkvinne, den trofaste by, som var full av rett, hvor rettferd hadde hjemme, og nu - mordere!

Jerusalemi rankumamoka kora Nagri kea antahinka mani fatgo hu'nanane. Hianagi menina mago savri a' kna nehane. Kora makazampina fatgo hunka refko nehanke'za, kagri agu'afima nemaniza vahe'mo'za fatgo zamavu zamava hu'nazane. Hianagi menina Jerusalemi kumapina vahe'ma ahe fri vahe'mo avite.

22 Ditt sølv er blitt til slagger, din vin blandet op med vann;

Kagra kotera knare silvagna hu'nananagi menina krogro ahenea silvagna nehunka, kora knare wainigna hu'nananagi menina amane tinkna hu'nane.

23 dine førere er oprørere og tyvers stallbrødre; enhver av dem elsker bestikkelse og jager efter gaver; den farløse hjelper de ikke til hans rett, og enkens sak tar de sig ikke av.

Jerusalemi kumamoka kva vahe'mo'za Nagri kea nontahi'za, kumazufa vahe'mokizmi knampa mani'naze. Zamagra masavema huno mago'a zama eri'zanku'ene, musezama erite'za eri'zama eri zankuke nehakaze. Zamagra megusa mofavrea zamaza nosu'za, kento a'nanemokizmi kaziga ante'za keaga nosaze.

24 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, Israels Veldige: Ve! Jeg vil kjøle min harme på mine motstandere og ta hevn over mine fiender.

E'ina hu'negu hanavenentake Ra Anumzana Israeli vahe'mokizmi hanave Anumzamo'a amanage hu'ne, Nagri'ma ha'ma renantaza vahera nona hu'na ha'huzmantegahue.

25 Og jeg vil igjen ta mig av dig og smelte ut dine slagger som med lutsalt og skille ut alt ditt bly.

Hagi naza rusute'na knazanteti tamavumro ante'na tamazeri haviza nehu'na, tamazeri pehenage'ma nehiazana ana maka tevefi kre fanane hu'na eri atregahue.

26 Og jeg vil atter gi dig slike dommere som i førstningen og rådsherrer som i begynnelsen; derefter skal du kalles rettferdighetens stad, en trofast by.

Hagi Jerusalemi kumapima manine'za kema refko nehaza vahetamine, knare kanisol vahetamimo'za ko'ma ese agafare'ma mani'nazaza hu'na, ete zamazeri otigahue. Anama hutesuge'za vahe'mo'za henka'a hu'za, fatgo avu'avaza nehuno Ra Anumzamofo ke amagenentea rankuma me'ne hu'za hugahaze.

27 Sion skal forløses ved rett, og de omvendte der ved rettferdighet.

Saioni kumamofona fatgo avu'ava zanteti refko huno negeno ete avregahie. Ana nehuno ana kumapima nemaniza vahe'mo'za zamagu'ama rukrahe'ma hanageno'a, fatgo avu'ava huno zamagu vazigahie.

28 Men undergang skal ramme alle overtredere og syndere, og de som forlater Herren, skal omkomme;

Hianagi kema ontahi vahe'ene kumi'ma nehaza vahe'mo'zanena havizantfa hanage'za, Ra Anumzamofoma zamefi'ma hunemiza vahe'mo'za omani'za fanane hugahaze.

29 for de skal få skam av de eketrær som er eders lyst, og I skal bli til skamme ved de haver som I har så kjær;

Hanki tamagrama oki zafa agafafima havi anumzama mono'ma hunentaza zanku'ene, hozama kariteta anampima havi anumzama mono'ma hunentaza zankura tamagazegu hugahaze.

30 for I skal bli som en ek med visne blad og som en have uten vann.

Hanki tamagra oki zafamofo ani'namo harari hiankna nehuta, hozamo ti omanegeno hagege hiankna huta haviza hugahaze.

31 Og den sterke skal bli til stry, og hans gjerning til en gnist, og de skal brenne begge tilsammen, og der er ingen som slukker.

Hagi hankavenentake vahe'mo'za hagege zafagna hu'nesageno, havi tamavu tamavamo'a teve rukaru huno neramaresigeno, mago vahe'mo ana tevea rusu hugara osugahie.