Hoseas 9
1 Gled dig ikke, Israel, og juble ikke, likesom folkene! For du har forlatt din Gud i hor; du har elsket horelønn på hvert sted hvor kornet treskes.
Aw Israel anghoe hmah; minawk kalah baktiah anghoe hmah. Nang loe na Sithaw koeh ai ih tangzat zaw kami khaeah na caeh. Cang atithaih ahmuen kruekah tangzat to na zawh, tangzat zawhhaih phoisa hoiah poek na nawm.
2 Treskeplassen og vinpersen skal ikke kunne fø dem, og mosten skal slå feil for dem.
Cang atithaih hoi misurtui pasawhhaih mah nihcae to pacah mak ai, misurtui kangtha mah anih to amtimsak tih.
3 De skal ikke bli boende i Herrens land; men Efra'im skal vende tilbake til Egypten, og i Assur skal de ete det som er urent.
Nihcae loe Angraeng prae thungah om o mak ai, toe Ephraim loe Izip prae ah amlaem let ueloe, Assyria prae ah ciimcai ai buhnawk to caa tih.
4 De skal ikke ofre vin til drikkoffer for Herren, og deres slaktoffer skal ikke behage ham; som sorgens brød skal de være for dem; alle som eter det, skal bli urene; for sitt brød har de for sig selv, det kommer ikke i Herrens hus.
Angraeng khaeah misurtui to paek o mak ai, anih loe nihcae mah paek ih hmuen hoiah palung anghoe mak ai. To tiah a sak o ih hmuen loe nihcae han palungsae kaminawk ih takaw baktiah ni om tih; to buh kacaa kaminawk loe amhnong o boih tih. Nihcae ih takaw loe angmacae hing haih ah om tih, Angraeng imthung ah angzo haih mak ai.
5 Hvad vil I gjøre på høitidsdagen, på Herrens festdag?
Angraeng ih poih ni hoi atue khaehhaih niah timaw na sak o han?
6 For de drar bort for ødeleggelses skyld; Egypten skal samle dem, Memfis begrave dem; deres sølvsmykker skal nesler ta i eie, torner skal vokse i deres telt.
Khenah, nihcae loih o langlacadoeh, Izip kaminawk mah nihcae to naeh o let tih; Memphis mah nihcae to aphum tih. A tawnh o ih atho kana sum kanglung loe phroh thungah anghma ueloe, nihcae ih im doeh soekhring mah khuk khoep tih.
7 Kommet er hjemsøkelsens dager, kommet er gjengjeldelsens dager; Israel skal få merke det: En dåre er profeten, avsindig er åndens mann, fordi din misgjerning er så stor og ditt fiendskap så sterkt.
Danpaekhaih ni loe angzoh boeh; atho pathokhaih ni loe zoi daek boeh. To hmuen to Israel mah panoek tih: pop parai na zaehaih hoi pop parai kalen hnukmahaih to na tawnh o pongah, tahmaa loe amthu moe, muithla hmuen paekhaih tawn kami doeh palungha ai, tiah na thuih o.
8 Efra'im ser sig om efter andre guder ved siden av min Gud; profeten er en fuglefangersnare på alle hans veier, bare fiendskap i hans Guds hus.
Ephraim khenzawnkung loe Sithaw mah ni patoeh; toe tahmaa loe a caehhaih loklam ah thaang mah pakaa moe, angmah Sithaw imthung ah hnukmahaih to oh.
9 De er sunket dypt i fordervelse, som i Gibeas dager; han skal komme deres misgjerning i hu, han skal hjemsøke dem for deres synder.
Gibeah dung ih kaminawk baktiah, nihcae loe kating ai ah amro o boeh. Toe anih mah nihcae zaehaih to panoek pae ueloe, a zae o haih baktih toengah danpaek tih.
10 Som druer i ørkenen fant jeg Israel, som den tidligste frukt på et fikentre i dets første tid så jeg eders fedre; men da de kom til Ba'al-Peor, vidde de sig til avgudsdyrkelsen og blev vederstyggelige likesom den de elsket.
Israel loe praezaek ih misurthaih baktiah ka hnuk; nangcae ampanawk doeh athai tangsuek thaiduet thaih baktiah ka hnuk. Toe nihcae loe Baal Poer khaeah caeh o moe, angmacae hoi angmacae to ang paek o pongah, azathaih a tong o; a koeh o ih hmuen baktiah panuet kaom ah khosak o.
11 Efra'ims herlighet skal flyve bort som en fugl. Ingen fødsel, intet fruktsommelig morsliv, ingen undfangelse!
Ephraim lensawkhaih loe tavaa baktiah azawk ving tih boeh; nang loe nawkta tapenhaih hoi zokpomhaih om mak ai boeh.
12 Ja, selv om de opfør sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse, så intet menneske blir tilbake; for ve dem når jeg forlater dem!
Nihcae mah nawkta sah o langlacadoeh, nihcae to palung ka setsak han, anghmat kami om ai ah ka lak pae boih han: ue, ka caehtaak naah loe nihcae khosak bing o tih!
13 Efra'im er, som om jeg så bort til Tyrus, plantet på en eng; men Efra'im må føre sine barn ut til bøddelen.
Ephraim loe ahmuen kahoih ah thling ih, Tura baktiah ka hnuk boeh; toe Ephraim loe kami humnawk khaeah a caanawk to caeh haih tih.
14 Gi dem, Herre! - Ja, hvad skal du gi dem? Gi dem morsliv som føder i utide, og bryster som er uttørket!
Aw Angraeng, nihcae hanah tih maw na paek han? Caa amrohaih maw, to tih ai boeh loe tahnutui kaanghaih maw to paek ah!
15 All deres ondskap er samlet i Gilgal, ja, der har jeg fattet hat til dem; for deres onde gjerningers skyld vil jeg drive dem ut av mitt hus; jeg vil ikke elske dem mere, alle deres førere er oprørere.
Gilgal ah kahoih ai hmuen to a sak o pongah, nihcae to ka hnukma. Kasae hmuen a sak o pongah, nihcae to ka imthung hoiah ka haek han; nihcae nuiah amlunghaih ka tawn mak ai boeh. Nihcae ukkung angraengnawk loe misa angthawk kami ah oh o boih boeh.
16 Efra'im er ormstukket, deres rot er blitt tørr, frukt skal de ikke bære; om de enn føder, vil jeg drepe deres dyre livsfrukt.
Ephraim loe mitong boeh, tangzunnawk doeh zaek boih boeh; athaih doeh athai mak ai boeh: ue, nihcae mah ca sah o mangh cadoeh, a kawt o huek ih a caanawk to ka hum pae ving han.
17 Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke har hørt på ham, og de skal vanke om blandt folkene som flyktninger.
Nihcae mah Angraeng ih lok tahngai o ai pongah, kai ih Sithaw mah nihcae to takhoe ving tih; to naah nihcae loe prae kaminawk salakah avak rumram kami ah om o tih.
