Hoseas 8
1 Sett basunen for din munn! - Som en ørn kommer fienden over Herrens hus, fordi de har brutt pakten med mig og forsyndet sig mot min lov.
'Unto thy mouth — a trumpet, As an eagle against the house of Jehovah, Because they transgressed My covenant, And against My law they have rebelled.
2 De skal rope til mig: Min Gud! Vi israelitter kjenner dig.
To Me they cry, 'My God, we — Israel — have known Thee.'
3 Israel har støtt det gode fra sig - fienden skal forfølge ham.
Cast off good hath Israel, an enemy pursueth him.
4 De har valgt sig konger, som ikke kom fra mig, de har satt inn fyrster, uten at jeg visste om det. Av sitt sølv og gull har de gjort sig avgudsbilleder, så de skulde bli utryddet.
They have made kings, and not by Me, They have made princes, and I have not known, Their silver and their gold they have made to them idols, So that they are cut off.
5 Motbydelig er din kalv, Samaria! Min vrede er optendt mot dem. Hvor lenge skal renhet synes dem utålelig?
Cast off hath thy calf, O Samaria, Burned hath Mine anger against them, Till when are they not capable of purity?
6 For et verk av Israel er den, en kunstner har gjort den, og den er ikke nogen gud; ja, til splinter skal den bli Samarias kalv.
For even it [is] of Israel; an artificer made it, And it [is] not God, For the calf of Samaria is fragments!
7 For vind sår de, og storm skal de høste; deres korn får ikke aks, deres grøde gir ikke føde; om den gir noget, skal fremmede opsluke det.
For wind they sow, and a hurricane they reap, Stalk it hath none — a shoot not yielding grain, If so be it yield — strangers do swallow it up.
8 Israel er opslukt; nu er de blandt folkene lik en ting som ingen bryr sig om;
Israel hath been swallowed up, Now they have been among nations, As a vessel in which is no delight.
9 for de drog op til Assur lik et villesel, som går sine egne veier; Efra'im tinger om elskov;
For they — they have gone up [to] Asshur, A wild ass alone by himself [is] Ephraim, They have hired lovers!
10 men om de enn tinger blandt folkene, vil jeg nu samle dem dit, og de skal begynne å bli færre under storkongens byrder.
Also though they hire among nations, Now I gather them, and they are pained a little, From the burden of a king of princes.
11 Fordi Efra'im har gjort sig så mange alter til å synde med, er de blitt ham alter til synd.
Because Ephraim did multiply altars to sin, They have been to him altars to sin.
12 Om jeg enn skriver ham mine lover i tusentall, så blir de allikevel aktet for noget fremmed.
I write for him numerous things of My law, As a strange thing they have been reckoned.
13 Som offergaver til mig ofrer de kjøtt som de selv eter; Herren har ikke behag i dem. Nu vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder - de skal vende tilbake til Egypten.
The sacrifices of Mine offerings! They sacrifice flesh, and they eat, Jehovah hath not accepted them, Now doth He remember their iniquity, And inspect their sin, They — [to] Egypt they turn back.
14 Israel glemte sin skaper og bygget sig palasser, og Juda bygget mange faste byer; men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
And forget doth Israel his Maker, and buildeth temples, And Judah hath multiplied cities of defence, And I have sent a fire into his cities, And it hath consumed their palaces!
