Hoseas 8
1 Sett basunen for din munn! - Som en ørn kommer fienden over Herrens hus, fordi de har brutt pakten med mig og forsyndet sig mot min lov.
Put the horn to your mouth! An eagle swoops down upon the house of the Lord because they have transgressed my covenant, trespassed against my law.
2 De skal rope til mig: Min Gud! Vi israelitter kjenner dig.
To me they continually cry, ‘My God, we Israel, we know you!’
3 Israel har støtt det gode fra sig - fienden skal forfølge ham.
But Israel has spurned that which is good, so let the foe pursue him.
4 De har valgt sig konger, som ikke kom fra mig, de har satt inn fyrster, uten at jeg visste om det. Av sitt sølv og gull har de gjort sig avgudsbilleder, så de skulde bli utryddet.
They themselves have made kings but without my consent. They have made princes but without my knowledge. Out of their silver and gold, they have made idols to their destruction!
5 Motbydelig er din kalv, Samaria! Min vrede er optendt mot dem. Hvor lenge skal renhet synes dem utålelig?
Your calf idol, O Samaria, is distasteful. My anger is kindled against them. How long will they escape punishment?
6 For et verk av Israel er den, en kunstner har gjort den, og den er ikke nogen gud; ja, til splinter skal den bli Samarias kalv.
Israel made the thing: a workman made it. It is not a god! Samaria’s calf will become mere splinters.
7 For vind sår de, og storm skal de høste; deres korn får ikke aks, deres grøde gir ikke føde; om den gir noget, skal fremmede opsluke det.
They sow the wind and will reap the whirlwind. A shoot which has no stalk, yields no fruit If it should yield, strangers would devour it.
8 Israel er opslukt; nu er de blandt folkene lik en ting som ingen bryr sig om;
Israel is devoured. Already it lies discarded among the nations like a worthless pot.
9 for de drog op til Assur lik et villesel, som går sine egne veier; Efra'im tinger om elskov;
For by themselves they have gone up to Assyria like a wild donkey which wanders by itself. Ephraim pays for love
10 men om de enn tinger blandt folkene, vil jeg nu samle dem dit, og de skal begynne å bli færre under storkongens byrder.
but even if they sell themselves among the nations, I will round them up. Soon the kings and princes will writhe under the burden of tribute!
11 Fordi Efra'im har gjort sig så mange alter til å synde med, er de blitt ham alter til synd.
For as many altars as Ephraim has erected, they are to him altars for sinning,
12 Om jeg enn skriver ham mine lover i tusentall, så blir de allikevel aktet for noget fremmed.
were I to write for him ever so many instructions, they would be regarded as from a stranger.
13 Som offergaver til mig ofrer de kjøtt som de selv eter; Herren har ikke behag i dem. Nu vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder - de skal vende tilbake til Egypten.
The people love sacrifice, and so they offer sacrifices, meat, and so they eat it, although the Lord is not pleased with them, so now he will remember their guilt, and punish their sins. Back to Egypt with them!
14 Israel glemte sin skaper og bygget sig palasser, og Juda bygget mange faste byer; men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
For Israel forgot his Maker and built palaces, and Judah multiplied fortified cities. But I will send fire upon her cities, and it will devour her strongholds.
