Hoseas 7
1 Når jeg vil læge Israel, da åpenbares Efra'ims misgjerning og Samarias ondskap; for de farer med svik, og tyver bryter sig inn, og røverskarer plyndrer utenfor.
Whenever I want to heal Israel, the sin of Ephraim is exposed, as well as the evil deeds of Samaria, for they practice deceit; a thief comes in, and a marauding band attacks in the street.
2 Og de tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu; nu har deres gjerninger omringet dem, de er kommet for mitt åsyn.
They do not realize in their hearts that I remember all their evil deeds. Now their deeds surround them; they are before my face.
3 Ved sin ondskap gleder de kongen og ved sine løgner fyrstene.
With their evil they make the king glad, and by their lies the officials.
4 Alle sammen er de horkarler; de ligner en ovn som ophetes av bakeren; han holder bare op med å ilde fra deigen eltes til den er syret.
They are all adulterers, like an oven heated by the baker, who ceases to stir the fire from the kneading of the dough until it is leavened.
5 På vår konges dag drikker fyrstene sig syke av den hete vin; han rekker spottere hånden.
On the day of our king the officials made themselves sick with the heat of wine. He reached out with his hand to those who were mocking.
6 For de gjør sitt hjerte så hett som en ovn mens de lurer; hele natten sover deres baker, om morgenen brenner det som luende ild.
For with hearts like an oven, they devise their deceitful plans. Their anger smolders all night; in the morning it burns high like a flaming fire.
7 Alle sammen blir de hete som en ovn og fortærer sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen iblandt dem, som kaller på mig.
They all are as hot as an oven, and they devour those who rule over them. All their kings have fallen; none of them calls on me.
8 Efra'im blander sig med folkene; Efra'im er blitt en kake som ikke er vendt.
Ephraim mixes himself among the peoples. Ephraim is a flat cake that has not been turned over.
9 Fremmede har fortært hans kraft, men han vet det ikke; hans hår er alt gråsprengt, men han vet det ikke.
Foreigners have devoured his strength, but he does not know it. Gray hairs are sprinkled on him, but he does not know it.
10 Og Israels stolthet vidner mot ham like i hans åsyn; men de vender ikke om til Herren sin Gud og søker ham ikke til tross for alt dette.
The pride of Israel testifies against him; however, they have not returned to Yahweh their God, nor have they sought him, in spite of all this.
11 Men Efra'im er blitt som en enfoldig due, uten forstand; på Egypten kaller de, til Assur går de.
Ephraim is like a dove, gullible and without sense, calling out to Egypt, then flying to Assyria.
12 Så snart de går, vil jeg spenne ut mitt nett over dem; som himmelens fugler vil jeg dra dem ned; jeg vil tukte dem, som det allerede er forkynt for deres menighet.
When they go, I will spread my net over them, I will bring them down like the birds of the sky. I will punish them in their flocking together.
13 Ve dem, at de flyktet bort fra mig! Ødeleggelse over dem, fordi de er falt fra mig! Jeg vilde forløse dem, men de talte løgn imot mig.
Woe to them! For they have strayed from me. Devastation is coming to them! They have rebelled against me! I would have rescued them, but they spoke lies against me.
14 De roper ikke til mig fra sitt hjerte, men ligger og hyler på sitt leie; de trenger sig sammen for å få korn og most, men fra mig vender de sig bort.
They have not cried to me with all their heart, but they wail on their beds. They gather together for grain and new wine, and they turn away from me.
15 Det er jeg som har lært dem op, og som har styrket deres armer; men mot mig har de ondt i sinne.
Though I trained them and strengthened their arms, they are now plotting evil against me.
16 De vender sig, men ikke mot det høie; de er blitt som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet for sin rasende tunges skyld; dette blir dem til spott i Egyptens land.
They return, but they do not return to me, the Most High. They are like a slack bow. Their officials will fall by the sword because of the insolence of their tongues. This will become their mockery in the land of Egypt.
