Hoseas 7
1 Når jeg vil læge Israel, da åpenbares Efra'ims misgjerning og Samarias ondskap; for de farer med svik, og tyver bryter sig inn, og røverskarer plyndrer utenfor.
Israel ngan ka tuisak naah, Ephraim zaehaih to amtueng ueloe, Samaria poeksethaih doeh amtueng tih. Nihcae mah kami aling o pongah, kamqu imthung ah angzoh moe, mingcahnawk mah tasa bang ih hmuenmaenawk to lomh pae o.
2 Og de tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu; nu har deres gjerninger omringet dem, de er kommet for mitt åsyn.
Toe nihcae mah sak o ih sethaih to ka panoek pae boih, tito nihcae mah poek o ai; a sak o ih hmuen mah nihcae to takui khoep boeh; nihcae loe ka hmaa ah ni oh o.
3 Ved sin ondskap gleder de kongen og ved sine løgner fyrstene.
A set o haih mah siangpahrang to anghoe o sak moe, lok amlai o haih hoiah ukkung angraengnawk to anghoe o sak.
4 Alle sammen er de horkarler; de ligner en ovn som ophetes av bakeren; han holder bare op med å ilde fra deigen eltes til den er syret.
Nihcae loe tamquta hoi zaehaih sah kami ah oh o moe, takaw haek kami mah camphaek laom hmai pangaeh ih baktiah oh o; takaw naep kami mah takaw to naep naah, takaw naep boih ai karoek to hmai kamngaeh azuh baktiah a oh o.
5 På vår konges dag drikker fyrstene sig syke av den hete vin; han rekker spottere hånden.
Aicae siangpahrang ih poih niah anih ih toksah ukkung angraengnawk loe misurtui to paquih o; siangpahrang loe minawk mah pahnuithui ih kaminawk hoi nawnto amyok.
6 For de gjør sitt hjerte så hett som en ovn mens de lurer; hele natten sover deres baker, om morgenen brenner det som luende ild.
Nihcae mah anih to zing o naah, palungthin to takoeng hmai baktiah a suek o; nihcae han takaw haek pae kami loe qum puek a iih; akhawnbang phak naah loe hmai kangqong baktiah angqongh.
7 Alle sammen blir de hete som en ovn og fortærer sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen iblandt dem, som kaller på mig.
Nihcae loe omthu baktiah bet o boih moe, angmacae lokcaekkungnawk doeh kangh boih; nihcae ih siangpahrangnawk doeh amtimh o boih boeh. Nihcae thungah kai kawk kami mi doeh om o ai.
8 Efra'im blander sig med folkene; Efra'im er blitt en kake som ikke er vendt.
Ephraim loe kaminawk hoi angbaeh moe, nawnto khosak; Ephraim loe qoi ai ah ahap khue hmai paaem ih takaw karoem baktiah ni oh.
9 Fremmede har fortært hans kraft, men han vet det ikke; hans hår er alt gråsprengt, men han vet det ikke.
Minawk kalah mah anih ih tha to caak pae o, toe anih mah panoek ai; ue, a lu nui ih sam doeh pok boeh, toe anih mah panoek ai.
10 Og Israels stolthet vidner mot ham like i hans åsyn; men de vender ikke om til Herren sin Gud og søker ham ikke til tross for alt dette.
Israel amoekhaih loe a mikhmai ah amtueng, toe nihcae loe angmacae ih Angraeng khaeah amlaem o ai, anih to pakrong o ai.
11 Men Efra'im er blitt som en enfoldig due, uten forstand; på Egypten kaller de, til Assur går de.
Ephraim loe poekhaih tawn ai, pahu baktiah oh: Izip to kawk o moe, Assyria khaeah caeh o.
12 Så snart de går, vil jeg spenne ut mitt nett over dem; som himmelens fugler vil jeg dra dem ned; jeg vil tukte dem, som det allerede er forkynt for deres menighet.
Nihcae caeh o naah, palok hoi ka haengh han; nihcae to van ih tavaanawk baktiah ka zaeh tathuk han; angmacae ih kaminawk mah thaih o ih baktih toengah, nihcae to ka thuitaek han.
13 Ve dem, at de flyktet bort fra mig! Ødeleggelse over dem, fordi de er falt fra mig! Jeg vilde forløse dem, men de talte løgn imot mig.
Nihcae loe Kai khae hoi cawnh o ving boeh pongah, khosak bing o boeh! Ka nuiah zaehaih a sak o pongah, nihcae loe anghmat o boeh. Nihcae to ka krang boeh, toe kai khaeah amsawnlok a thuih o.
14 De roper ikke til mig fra sitt hjerte, men ligger og hyler på sitt leie; de trenger sig sammen for å få korn og most, men fra mig vender de sig bort.
Nihcae iihkhun ah qah o naah, palungthin tang hoi kai khaeah hang o ai. Nihcae loe cang hoi misurtui hak hanah nawnto amkhueng o, toe ka lok to aek o.
15 Det er jeg som har lært dem op, og som har styrket deres armer; men mot mig har de ondt i sinne.
Nihcae to ka thuitaek moe, bantha ka caksak, toe nihcae mah ka nuiah kasae sak han pacaeng o lat.
16 De vender sig, men ikke mot det høie; de er blitt som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet for sin rasende tunges skyld; dette blir dem til spott i Egyptens land.
Nihcae loe angqoi o, toe kasang koek khaeah angqoi o ai; nihcae loe kamro thaih kalii hoiah ni anghmong o boeh: angmacae ukkung angraengnawk loe angmacae tangoenghaih lok pongah sumsen hoiah dueh o tih. Nihcae loe Izip kaminawk mah pahnui o thui tih.
