< Hoseas 6 >
1 Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har sønderrevet, men han vil også læge oss; han slo, men han vil også forbinde oss.
“Ũkai, rekei tũcookerere Jehova. Nĩatũtambuurangĩte, no nĩegũtũhonia; nĩatũtihangĩtie, no nĩegũtuoha ironda ciitũ.
2 Han vil gjøre oss levende efter to dager; på den tredje dag vil han opreise oss, og vi skal leve for hans åsyn.
Thuutha wa matukũ meerĩ, nĩagatwarahũra; mũthenya wa ĩtatũ nĩagatũcookereria nĩguo tũtũũre muoyo mbere yake.
3 Så la oss lære å kjenne Herren, la oss med iver søke å lære ham å kjenne! Hans opgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et vårregn som væter jorden.
Nĩtũmenyei Jehova, na tũkĩrĩrĩrie kũmũmenya. Ti-itherũ o ta ũrĩa riũa rĩrathaga-rĩ, noguo o nake akooneka; agooka kũrĩ ithuĩ ta mbura ya hĩndĩ ya heho, kana ta mbura ya gũkũria irio ĩrĩa yuraga thĩ.”
4 Hvad skal jeg gjøre med dig, Efra'im? Hvad skal jeg gjøre med dig, Juda? For eders kjærlighet er som en morgensky, lik duggen som tidlig går bort.
“Wee Efiraimu-rĩ, ingĩgwĩka atĩa? Na wee Juda-rĩ, ngũgwĩka atĩa? Wendo waku ũhaana ta kĩbii kĩa rũciinĩ, ũkahaana ta ime rĩa rũciinĩ rĩrĩa rĩcookaga rĩgathira.
5 Derfor har jeg hugget løs på dem ved profetene, drept dem ved min munns ord, og dommene over dig fór ut som et lyn.
Nĩkĩo ndaagũtinangirie icunjĩ na tũnua twa anabii akwa, ngĩkũũraga na ciugo cia kanua gakwa; matuĩro makwa magĩkĩhenũka ta rũheni igũrũ rĩaku.
6 For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, og til gudskunnskap mere enn til brennoffer.
Nĩgũkorwo nyendaga tha no ti igongona, na kũmenya Ngai gũkĩra maruta ma njino.
7 Men de har brutt pakten, likesom Adam; der har de vært troløse mot mig.
O ta ũrĩa Adamu aathũkirie kĩrĩkanĩro gĩakwa, noguo maagire kwĩhokeka ũndũ-inĩ ũcio.
8 Gilead er en by med ugjerningsmenn, full av blodspor.
Gileadi nĩ itũũra inene rĩa andũ aaganu, rĩhakĩtwo imeni nĩ makinya marĩ na thakame.
9 Og lik en røverskare som lurer på folk, er hele presteflokken; de myrder på veien til Sikem; ja, skammelige ting har de gjort.
O ta ũrĩa ikundi cia atunyani ciĩhithagĩra mũndũ, no taguo ikundi cia athĩnjĩri-Ngai ciĩkaga; moraganagĩra njĩra-inĩ ya gũthiĩ Shekemu, makagera ngero cia thoni.
10 I Israels hus har jeg sett grufulle ting; der driver Efra'im hor, der er Israel blitt urent.
Niĩ nĩnyonete ũndũ mũũru mũno nyũmba-inĩ ya Isiraeli. Kũu nĩkuo Efiraimu eheanĩte ahũũre ũmaraya, nake Isiraeli nĩakanyiitwo nĩ thaahu.
11 Også for dig, Juda, er det fastsatt en høst, når jeg gjør ende på mitt folks fangenskap.
“O na kũrĩ we, wee Juda, nĩwathĩrĩirio ihinda rĩa magetha. “O hĩndĩ ĩrĩa ndaacookeria andũ akwa maũndũ ma kũmaguna,