< Hoseas 5 >

1 Hør dette, I prester, og gi akt, du Israels hus, og du kongehus, vend øret til! For eder gjelder dommen; for en snare har I vært på Mispa og et utspent nett på Tabor.
“Denggenyo daytoy a papadi! Ipangagyo a nalaing, balay ti Israel! Dumngegkayo, balay ti ari! Gapu ta um-umayen ti panangukom a maibusor kadakayo amin. Nagbalinkayo a palab-og idiay Mizpa ken iket a naiwayat iti rabaw ti Tabor.
2 De er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser; men jeg skal tukte dem alle.
Nakalumlom dagiti rebelde iti panagpapatay, ngem tubngarekto ida amin.
3 Jeg kjenner Efra'im, og Israel er ikke skjult for mig; for nu har du drevet utukt, Efra'im! Israel er blitt urent.
Ammok ti Efraim, ken saan a nailemmeng kaniak ti Israel. Efraim, nagbalinka itan a kasla maysa a balangkantis; natulawanen ti Israel.
4 Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for de har en utuktens ånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke.
Saanto nga ipalubos dagiti aramidda nga agsublida kaniak a Diosda, gapu ta adda kadakuada ti espiritu ti pannakikamalala, ken saandak nga am-ammo, a ni Yahweh.
5 Og Israels stolthet skal vidne mot det like i dets åsyn, og Israel og Efra'im skal omkomme for sin misgjernings skyld; også Juda skal omkomme med dem.
Ti kinatangsit ti Israel ket agsaksaksi maibusor kenkuana; isu a maitibkolto ti Israel ken Efraim kadagiti biddutda; ken maitibkolto met kadakuada ti Juda.
6 Med sine får og okser skal de gå for å søke Herren, men ikke finne ham; han har dradd sig bort fra dem.
Mapanda agraman dagiti arban ken tarakenda a mangbirok kenni Yahweh, ngem saandanto isuna a masarakan, gapu ta inyadayona ti bagina kadakuada.
7 Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen fortære både dem og alt det de eier.
Saanda a napudno kenni Yahweh gapu ta naaddaanda kadagiti annak a saan a mayannatup ti linteg ti panagkasar. Ita, ikisapto ida dagiti panagrambak ti baro a bulan agraman dagiti talonda.
8 Støt i basun i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven! Fienden er efter dig, Benjamin!
Puyotanyo ti tangguyob idiay Gabaa, ken ti trumpeta idiay Rama. Pagunienyo ti ikkis ti gubat idiay Bethaven: 'Surrotendakanto, Benjamin!'
9 Efra'im skal bli til en ørken på straffens dag; blandt Israels stammer har jeg kunngjort hvad sikkert vil skje.
Agbalinto a langalang ti Efraim iti aldaw iti pannakadusa. Impakaammok kadagiti tribu ti Israel no ania ti pudno a mapasamak.
10 Judas fyrster er blitt lik dem som flytter markeskjell; over dem vil jeg utøse min harme som vann.
Dagiti pangulo ti Juda ket maiyarig kadagiti mangiyak-akar iti mohon. Ibuyatkonto ti pungtotko kadakuada a kas iti danum.
11 Efra'im blir undertrykt, knust ved dom; for han fant for godt å følge menneskers bud.
Naidadanes ti Efraim; naidadanes isuna iti pannakaukom, gapu ta disidido isuna nga agdaydayaw kadagiti didiosen.
12 Og jeg er som møll for Efra'im og som råttenhet for Judas hus.
Isu a maiyarigakto iti bassit a tumatayab iti Efraim, ken kas iti buot iti balay ti Juda.
13 Da Efra'im så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra'im til Assur og sendte bud til kong Jareb; men han skal ikke kunne helbrede eder, og eders sår skal ikke bli lægt.
Idi nakita ti Efraim ti sakitna, ken nakita ti Juda ti sugatna, ket napan ngarud ti Efraim idiay Asiria, ket nangibaon ti Juda iti mensahero iti naindaklan nga ari. Ngem saannakayo a naagasan a tattao wenno napaimbag ti sugatyo.
14 For jeg er som en løve mot Efra'im og som en ungløve mot Judas hus; selv sønderriver jeg og går min vei; jeg bærer byttet bort, og det er ingen som frelser.
Isu nga agbalinakto a kas iti leon iti Efraim, ken kasla iti urbon a leon iti balay ti Juda. Siak, uray siak, rangrangkayekto ket pumanawak; iyadayokto ida, ket awanto ti uray maysa a mangispal kadakuada.
15 Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.
Mapanakto ket agsubliak iti lugarko, agingga a mabigbigda ti biddutda ken sapulenda ti rupak, agingga a sipapasnekda a mangbirok kaniak iti panagrigatda.”

< Hoseas 5 >