Hoseas 5

1 Hør dette, I prester, og gi akt, du Israels hus, og du kongehus, vend øret til! For eder gjelder dommen; for en snare har I vært på Mispa og et utspent nett på Tabor.

Hear this, O ye priests, and hearken, ye house of Israel, and give ear, O house of the king, for unto you pertain the judgment; for ye have been a snare at Mizpah, and a net spread upon Tabor.

2 De er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser; men jeg skal tukte dem alle.

And the revolters are gone deep in making slaughter; but I am a rebuker of them all.

3 Jeg kjenner Efra'im, og Israel er ikke skjult for mig; for nu har du drevet utukt, Efra'im! Israel er blitt urent.

I know Ephraim, and Israel is not hid from me: for now, O Ephraim, thou hast committed whoredom, Israel is defiled.

4 Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for de har en utuktens ånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke.

Their doings will not suffer them to turn unto their God: for the spirit of whoredom is within them, and they know not the LORD.

5 Og Israels stolthet skal vidne mot det like i dets åsyn, og Israel og Efra'im skal omkomme for sin misgjernings skyld; også Juda skal omkomme med dem.

And the pride of Israel doth testify to his face: therefore Israel and Ephraim shall stumble in their iniquity; Judah also shall stumble with them.

6 Med sine får og okser skal de gå for å søke Herren, men ikke finne ham; han har dradd sig bort fra dem.

They shall go with their flocks and with their herds to seek the LORD; but they shall not find him: he hath withdrawn himself from them.

7 Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen fortære både dem og alt det de eier.

They have dealt treacherously against the LORD; for they have borne strange children: now shall the new moon devour them with their fields.

8 Støt i basun i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven! Fienden er efter dig, Benjamin!

Blow ye the cornet in Gibeah, and the trumpet in Ramah: sound an alarm at Beth-aven; behind thee, O Benjamin.

9 Efra'im skal bli til en ørken på straffens dag; blandt Israels stammer har jeg kunngjort hvad sikkert vil skje.

Ephraim shall become a desolation in the day of rebuke: among the tribes of Israel have I made known that which shall surely be.

10 Judas fyrster er blitt lik dem som flytter markeskjell; over dem vil jeg utøse min harme som vann.

The princes of Judah are like them that remove the landmark: I will pour out my wrath upon them like water.

11 Efra'im blir undertrykt, knust ved dom; for han fant for godt å følge menneskers bud.

Ephraim is oppressed, he is crushed in judgment; because he was content to walk after the command.

12 Og jeg er som møll for Efra'im og som råttenhet for Judas hus.

Therefore am I unto Ephraim as a moth, and to the house of Judah as rottenness.

13 Da Efra'im så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra'im til Assur og sendte bud til kong Jareb; men han skal ikke kunne helbrede eder, og eders sår skal ikke bli lægt.

When Ephraim saw his sickness, and Judah [saw] his wound, then went Ephraim to Assyria, and sent to king Jareb: but he is not able to heal you, neither shall he cure you of your wound.

14 For jeg er som en løve mot Efra'im og som en ungløve mot Judas hus; selv sønderriver jeg og går min vei; jeg bærer byttet bort, og det er ingen som frelser.

For I will be unto Ephraim as a lion, and as a young lion to the house of Judah: I, even I, will tear and go away; I will carry off, and there shall be none to deliver.

15 Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.

I will go and return to my place, till they acknowledge their offence, and seek my face: in their affliction they will seek me earnestly.